Ett stadig gjentagende tema er bløff, løgn, usannhet, unnskyldning (kjært barn har mange navn)
Ekte og dyktige løgnere må kunne fremstille løgnen troverdig og spille en rolle, samtidig som de leser publikumet sitt
Vi lyver i snitt 5 ganger per dag, og noen av oss er naturlige løgnere, men løgner er ikke alltid umoralske!!
Tenk deg at kollegaen din kommer inn på kontoret med en grusom frisyre, hva gjør du? de aller fleste slipper en liten hvit løgn! " så fin du er på håret" !! Før du har fått tid til å reflektere over at det faktisk er en løgn, man kan jo selvsagt undres over om det er en løgn. løgnen er jo per definisjon bevisst, men en usannhet er det i allefall, men det er gjerne en uselvisk løgn.
Den hvite løgnen er den vanligste, av de fire til fem løgner vi i gjennomsnitt serverer per dag er de flaste karakterisert som vite løgner, og oftest handler det om falske kompliment.
For de fleste mennesker strir det å si til noen at de ser grusomme ut og velger heller å lyve i stedet.
Men en hvit løgn betyr ikke at det er en god løgn, bare at den ikke er så veldig stor. De fleste som benytter seg av hvite løgner bruker dem stort sett til å imponere andre og rosemale sin egen person.
Over 80 % vil uten å tenke seg om lyve på ett ansettelsesintervju for å fremstille seg i ett bedre lys, Det er egentlig helt logisk, Når arbeidsgiveren spør! "er det noe mere du vil si om deg selv?" ingen med vettet i behold ville fortelle om den gangen han eller hun ble tauet inn av politiet etter å ha blitt for full på byen, Man sier at løgner er umoralske, med dette hindrer ikke oss mennesker i likevel å gjøre det, noen mener at det er dumt å IKKE lyve i visse situasjoner..
Selv om kanskje ikke alle løgner er umoralske, så kan de bli desto med pinlige... noen ganger blir løgnen større enn gjerningen.. feks i saken om patrick sjøberg som selv skriver i sin selvbiografi om han og sven nylander var ute og festet under vm i gjøteborg i 2006. etter en hard natt ble de stoppet av politiet mistenkte for å være ruset på narkotika, Sjøberg tilstod umiddelbart, mens Nylander nektet og mente at noen måtte ha puttet noe i drinken hans uten at han visste om det. Når han endelig tilstod at han virkelig hadde tatt Kokain, var løgnen blitt mye større enn selve ugjerningen.
Ett annet eksempel er Bill Clinton som ved bruk av ordkløveri og definisjoner av hva sex egentlig var og hva som kan defineres som sex rotet seg inn i en smørje av løgner og selvmotsigelser i lewinsky saken.
"I DID NOT HAVE ANYE SEXUAL RELATION WITH THAT WOMAN, MISS LEWINSKY!!!" Han hadde bestemt seg for at oralsex ikke hadde noe med sex å gjøre. Og når resten av historien ble gjort kjent var han bondefanget, av det som i utgangspunktet handlet om en omdefinering av ord for å slippe unna. Jeg tror han hadde kommet bedre ut av det ved å si. "Ja jeg gjorde det, det var dumt, jeg gjorde noe jeg angrer på, men jeg er ikke noe mer enn ett menneske på tross av vervet som amerikas president". Hadde han gjort det i utgangspunktet hadde nok den skandalen lagt seg mye raskere. Dette er en klassisk måte å prøve å komme unna en usannhet, at man henviser til at man mente noe annet en det man i utgangsunktet sa!!
Ekte og dyktige løgnere må kunne fremstille løgnen troverdig og spille en rolle, samtidig som de leser publikumet sitt. Om man ikke blir trodd må man veldig raskt forstå det og endre taktikken.
De personene jeg snakker om nå er naturlige løgnere siden de var barn og er flinke til å lyve uten å være psykopater eller mytomaner, En mytoman er egentlig ikke så god på å lyve, men lyver tvangsmessig på en ustrategisk måte og er meget lett å gjennomskue. Psykopaten derimot er også en god løgner, men lyvr uten skrupler eller å ha dårlig samvittighet. De naturlige løgnerne er, bortsett fra å være gode skuespillere, snartenkte mennesker med god hukommelse, de planlegger hva de skal si og tilpasser kroppspråket sitt til løgnen.
Politikere sies å være dyktige løgnere, men det finnes det ikke noen forskning på, derimot er det ødeleggende for deres karrierer om de skulle bli tatt i løgn, enten den er liten eller stor, noe vi så ett godt og ærlig eksempel på der en fremtreden frp politiker ble tatt med buksa nede i Riga ( fortsatt vet vi ikke hva som er sant, men politikeren er i allefall ærlig og tilsto kanskje både sannheten og mere til fordi det ikke ligger til hans natur å servere hverken små, hvite eller store løgner. Jeg respekterer mennesker som står for hva de gjør og på tross av massivt mediapress klarer å stå oppreist i en heksejakt som kanskje bunner ut i en uskyldig hendelse)
Når vi snakker om barndommen og ungdommen så friserer vi og pynter litt på historiene i over 90 % av tilfellene, enten for å få frem og understreke humoren i historien, eller gjøre den mere spennende, Det som altså blir kallt "å pynte på sannheten" Kanskje gjør vi det ubevisst?? en undersøkelse fra university og Hull der man dypintervjuet 1600 mennesker, viste seg at over 20 % hadde minner fra fortiden som ikke eksisterte i virkeligheten, en person mente at han hadde sett en levende dinosaur og en annen var overbevisst om at han hadde vært en profff fotballspiller i sine unge år , selv om alle visste at han ikke hadde spilt fotball. Men å punte på sannheten er ikke det samme som en løgn. en løgn er funnet på av noen med overlegg, men igjen uansett om det handler om forvridde minner eller løgner så forverres det ved å prøve å bortforklare seg, noe som avler mer løgn.
Gjennom Mine år som hypnotisør og min bakgrunn innen avhør og micromimmic, (også kalt mikroyttrykk) så kan man trene seg opp til å avsløre løgneren gjennom de små detaljene.
Løgneren kommer til å forsøke å kontrollere ansiktsutrykket, Det gjelder å være oppmerksom på de mikroutrykkene som dukker opp med gjevne mellomrom når en spontan reaksjon får løgneren til å tape ansikt.
Ett eksempel på mikroutrykk er att det rykker til i munnviken, noe som indikerer at det man sier har en underliggende betydning,
Ett annet eksempel er smil eller latter som ikke etterfølges av øyenbevegelse, ekte latter og smil vises både i munnen og i øynene
Mikrouttrykkene gir uttrykk for ett av de syv universelle ansiktsutrykkene : Ekkelt, sinne, sorg, lykke, forhåpning og forakt, og det skjer på under 1/25 del av ett sekund, noe som gjør at man ofte må filme løgneren/gjerningsmannen og spille opptaket i slow motion for at øyet skal kunne se de minimale endringene i ansiktet, trigget av avhører eller situasjon.
Prøv å sett sammen all denne informasjonen til verbale markører, let etter motsigelser, og funder på bakgrunnen til hvorfor løgneren sier det han gjør...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar