etter ett uventet møte med Norsk helsevesen. Der jeg fikk den surrealistiske opplevelsen det er å gå inn døra og snu, så har jeg begynt å undre meg på nye trivielle og eksistensielle og kanskje spørsmål som kun et barn kan stille seg..
HVORFOR GJØR VONDT VONDT ????
Hva er smerter og hvorfor kommer de, er det ikke nok at vi skal få en skade på eller i kroppen , om ikke vi skal få smerter i tillegg??
Smerter er ett symptom på at noe er galt i kroppen din.. selv om jeg synest det er unødvendig at man skal måtte få smerter av skader som er åpenbare, som kutt i fingeren..
Er vi laget slik fra begynnelsen at vi får smerter og går til legen som utifra symptomene og hvor smerten sitter og kommer fra kan stille en diagnose og behandle skaden, ? var vår herre så framsynt når han skapte mennesket at han så inn i fremtiden og kunne forutsi peniccilin, medisiner generelt, MRI , CT, transplantasjoner.. og derfor utstyrte oss med smerter slik at når utviklingen var kommet langt nok så kan men endelig bruke smertene til noe positivt? Ergo har vi gått rundt med vondt i 1000 er av år til ingen nytte, eller er det slik at smerter kom først de siste 100 årene??
Jeg tror at man i de tidligere år hadde vondt, men at mennesket har lært seg selv å unngå handlinger som nettopp gir smerter, basert på erfaringer gjennom barndommen så blir man tillært at ett kutt i fingeren er vondt om en forelder kutter seg og brøler opp, på den måten trigger og lærer man opp barna at blod skal forbindes med smerte ergo så lærer vi barna at man ikke skal frykte bare blod , men også smerte som da igjen gjør vondt
Frykt for smerte (diffuse smerter, som oftes I rygg og nakke)
Frykt er en naturlig reaksjon på smerte. De fleste menneskers umiddelbare reaksjon på vondt i muskler og ledd er å prove å unngå den handlingen, som ser ut til å være årsak til smerten. Det kan sikkert være lurt i visse sammenhenger, for eksempel om smerten henger sammen med det å løfte noe meget tungt.
Men om man pga frykten for å få vondt, beveger seg mindre og annerledes , så er risikoen for belastningskade desto større fordi man da bruker andre muskelgrupper som ikke er trent til de innøvde bevegelsene
Du risikerer da å havne i en ond sirkel der smertene får utvikle seg fritt ,og vanlige handlinger blir vanskeligere og vanskeligere å utføre fori ditt imaginære smertesett har innstilt seg på at dette gjør vondt.. noe som igjen vil fore til at du kan trekke deg tilbake fra samfunnet og livet generellt,
Dette er min generelle oppfatning av det jeg velger å kalle Diffuse smerter, basert på smerter som kan være initiert pga skade, eller sykdommer, i alle fall er det smerter som indikerer en eller annen form for sykdom og skal behandles, det some er felles for alle diffuse smerter er at de oftes ikke har en entydig årsak, , de er oftes ikke farlige, men er vonde, og skal behandles deretter
En måte å unngå denne typen smerter på er å gjøre motsatt av hva hodet og kroppen din sier, vær i bevegelse og bruk kroppen din for å unngå feilbelastninger som ytterligere vanskeliggjør situasjonen din
Vi reagerer alle forskjellig på smerte, vi beskriver smerten forskjellig, reaksjonsmønsteret er forskjellig
Måten vi presenterer smerten og måten vi reagerer på kommer an på hvem vi er, hva slags erfaringer vi har med smerte hva slags holdninger vi har til det og forventningene vi har til den som lytter til beskrivelsen vi selv gir..
Oplevelsen er fysisk og psykisk
Smerter skyldes en fysisk påvirkning, som nervesystemet reagerer på. Reaksionen er både fysisk, og psykisk: vi blir forskrekket eller får angst, noe som igjen utløser fusiske stressreaksjoner som økt hjertefrekvens, pusteproblemer(hyperventilering ) og svimmelhet..
Opplevelsen av smerte er litt forenklet forklart, summen av den kropslige og den følelsesmessige delen. ,En person kan føle smerten fordelt på 4 deler kropp og en del følelsesmessig ,en annen kan føle akkurat et motsatte, Begge har like vondt men fordelingen er avgjøremde for hvordan personen reagerer og oppfatter SIN smerte
Utifra det, kan vi dra konklusjonen at vi har to smerteoppfattelser, en kroppslig, og en følelsesmessig
Den kroppslige formidlet gjennom smertenervesystemet, og den følelsesmessige gjennom MÅTEN vi tolker signalene som blir sendt gjennom smertenervesystemet..
SMERTENERVESYSTEMET er delt I 2 , det perifere og sentrale smertenervesystemet og det autonome smertenervesystemet
- det perifere og sentrale nervesystemet
Når vi føler smerte, skyldes det at millioner av skademottakere –, eller receptorer – som sitter i hud, sener, ledd og muskler.
Gjennom receptorerne kjenner vi kulde, varme og smerte. Receptorerne merker, at der er fare på gang og sender beskjed via nervetrådene til ryggmargen, hvor nervebaner, som utgjør det sentrale smertenervesystemet, sender beskjeden opp til hjernestammen, hvorfra den sendes videre til sanseområdet og til det limbiske system, som er sentrum for vår følelsesmessige opplevelser av smerten
I Ryggmargen finnes også nedadgående nervebaner som igjen hemmer de oppadgående signalene. Via dei kan man ved fysisk berøring, massasje, varme, kulde og boblebad, hemme smerter I nakke rygg og skuldrene, dog for en kort tid, men kanskje nok til at man får nullstilt seg og kommet seg i bevegelse som kan være med å lege de umiddelbare smertene og hemningene du har på bevegelsesmønsteret ditt pga smerten.. Denne dempingen varer bare en kort tid, men kan likevel være en virksom måte å få kroppen din I riktig posisjon igjen..
De fleste reagerer ikke kun passivt eller kun aktivt på smerte, som regel er det snakk om en kombinasjon, Hvordan vi reagerer avhenger av vår egen kropp og psyke, og den kunskapen og de erfaringer vi har, men reaksjonen påvirkes av sammenhengene vi lever og arbeider I,
Om for eksempel normen I din egen familie er at når man får vondt så er man opplært til å bite tennene sammen og fortsette å arbeide, er det best å reagere som den passive typen, om kulturen på jobben er at , “er du syk så går du hjem” når man føler smerter, og holde seg hjemme til man er frisk, kan det bli veldig vanskelig å reagere aktivt.
Min konklusjon er at vi alle er påvirket av den holdning til sunnhet og sykdom som er dominert I det microsammfunnet I samfunnet du er vokst opp i.. De aller fleste lærer seg å leve med smerten og fortsette å være aktive og høyner på den måten smerteterskelen for hva som er vondt
GRUNNEN TIL AT JEG STILTE MEG SELV DETTE SPØRSMÅLET ER AT JEG VED MITT SYKEHUSOPPHOLD GA MEG SELV MULIGHET TIL Å STILLE MEG SELV TIL VEGGEN OG TESTE UT TEORIER FOR HVORVIDT JEG SELV KAN STYRE MIN SMERTE, EVT. Å FJERNE DEN TOTALT ELLER DELVIS..
MIN KONKLUSJON ER GANSKE INTERESSANT FORDI JEG FIKK FØLE DEN PÅ KROPPEN SELV, UNDER FULL MONITORERING AV REFLEKSJER , HJERNEAKTIVITET, EEG OG EKG, PLUSS BLODTRYKK, OG UNDER FØLGER MIN OPPLEVELSE AV SMERTER OG VONDTER...
Jeg sa meg villig til å være forsøkskanin for elevene som skulle lære seg å sette sprøyter, både å måle blodagass, ( en åre som er vanskelig å finne) I tillegg til veneflon, og alle de andre prøver som skulle taes av meg.
Rett I forkant av hendelsen hadde jeg blitt kjørt inn på akuttmottaket og hadde ett blodtrykk på 239 over 141.. noe som ikke blir noe lavere ved en stressopplevelse det er som hodet og kroppen går igjennom ved en akutt inleggelse på sykehus.
Når jeg fikk roet meg litt ned og sagt ja til å la elevene bruke meg som nålepute hensatte jeg meg I en selvhypnotisk tilstand der jeg ikke skulle føle smerter. ( jeg har testet dette ut på andre friske mennesker I andre situasjoner, med forbløffende resultat)
Når jeg lå I sykesengen og de startet med stikkingen var det første med dyp og intens fokusering på indre følelser, I min tilstand viste EEG,en en kraftig økning I Theta aktivitet. noe som symboliserer intens mental aktivitet, og intens aktivitet I det sympatiske nervesystemetdet indikerer mot forventningen at kroppen er er avslappet, men heller mot at kroppen er klar for aksjon. I denne tilstanden følte jeg ingen smerter eller utløste blødninger selv med meget høytblodtrykk og over 30 stikk med nåler.
Det jeg gjorde har en slående likhet til placebo-respondent kontra placebo-non-respondent. Samtidig er det sterke beviser for at mangelen til respondering til smerte hos hypnotiserte personer i seg selv er mer enn en placebo-effekt.
Et eksperiment utført I 1969, har vist at smerteterskelen og smertetoleransen er meget opphøyet under hypnose, men kun smerteterskelen er opphøyet etter placebo-bruk. Faktisk viste eksperimentet at hypnose i seg selv har en placeboeffekt, men også en annen effekt som øker smerteterskelen og smertetoleransen ytterligere.
Ergo er min endelige konklusjon at vondt gjør vondt fordi vi forventer det, og vi har faktisk mulig til å gkunne tenke oss bedre uten den smerten med fokus på vår indre sjel
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar