eg sitter nå på fergekaia oppedal i Sogn og fjordane, klokken er 0223 og det er 15,5 timer siden jeg sto opp og startet dagen. Jeg sitter her helt alene på en stein i veikanten under en lyktestolpe og spiller trumpet og øver på tre sanger jeg skal spille i min fetters bryllup i naustdal kirke i morgen(dvs i dag) de eneste som hører på meg her nå, er 3 kuer og en hest og en latvisk trailer sjåfør som sikkert tror jeg er spik spenna gal..
Jeg våknet i dag klokken 11 etter å ha sovet noen få timer fordi jeg satt oppe og drakk vin og pratet til klokken 0330.. rakk å skifte spise litt og prate litt før jeg satte kursen fra Asker til Elverum. Ca 33 mil tilsammen Typisk meg så traff jeg rushtrafikken både inn og ut av oslo, og korken løste seg ikke opp før vi kom til Jessheim, gassing og bremsing om hverandre hele tiden.. Jeg vet at jeg MÅ stå på scenen og være ferdig med lydprøver og sjekk av lys senest 1755..
jeg ankommer Terningmoen millitærleir klokken 1730, og har 25 minutter å fikse alt på.. pga problemer med lydannlegget så blir showet utsatt med 30 minutter, noe som passer dårlig med mitt tidsskjema fordi jeg skal reise med 2145 flyet til Bergen… Jeg kommer meg på scenen klokken 1833, og gjør showet mitt i 1 time og 10 minutter og har derfor ganske knapp tid til flyplassen fordi jeg må sjekke inn bagasjen min 30 minutter før avgang.
Heldigvis har minnesundbroen åpnet igjen så jeg sparte 5 minutter der, og rakk flyet med knapp margin. Flyet ankommer bergen på tid, med masse turbulens og hviinende passasjerer som tror de skal dø eller noe slikt
Såklart kommer bagasjen min sist av alle og alene på band 2. Når jeg kommer meg til bilen må jeg endevende bagasjen for å lete etter nøkkelen , før jeg til slutt oppdager at den ligger i vesken min. Jeg kommer meg ut av parkeringshuset og setter Veien mot Tertnes, der jeg skal plukke opp dressen min fordi jeg fikk en flekk på kragen på den andre og ikke har flekkfjerner i lommen.
Ergo så må jeg hjem, kaste meg i bilen og har nye 16, 8 mil pluss en ferge før jeg er fremme, og sitter nå her ferdig spilt og venter på at fergen kommer og frakter meg over sognefjorden så jeg kommer meg frem til Sunnfjord hotell og får meg noen timer søvn før jeg skal stå i kirken og spille trumpet sammen med organisten og min far.
Deretter skal jeg være toastmaster gjennom hele kvelden før jeg skal hjem til bergen på søndag
Jeg er sikkert ikke i seng og falt til ro før frukosten er ferdig på hotellet… er det normalt å leve slik, destruktivt??? NEI
Definitivt ikke destruktivt.. Etter å sittet i timesvis og snakket tostemt i en symfoni av ideer og funnet ut at vi etter å ha drukket opp en flaske med sprudlevann må prøve å drikke opp en flaske martini, ( for det tror vi at vi kanskje gjorde når vi var små) det smakte søtt, men vi klarte å tømme den på trass, akkurat slik vi gjorde når vi hadde skulle leke James Bond som små.. At jeg i tillegg fikk i meg en snål blandingsrødvin jeg aldri har hørt om før, en boks med to tuter, var heller ikke feil.. når alle hadde lagt seg i huset satt jeg alene igjen og kjente at jeg egentlig hadde det utrolig bra.. Når jeg endelig klarte å løsrive meg fra sinnstemningen min og gå og la meg, sovnet jeg med ett smil om munnen og som en stein. Borte på ett sekund..
LIVET MITT ER IKKE DESTRUKTIVT LENGER
Jeg våknet klokken 11 , gikk ned og satte meg på terassen, og plutselig står der en liten prinsesse med rastafletter og smiler til meg med ett smil som mangler den høgre fortanna i underkjeven, og ser rett på meg og sier ”jeg har laget smykke til deg Torgrim. ” hun fester det rundt halsen min og vikler det inn i ledningen til øretelefonen min, ( hvor det for øvrig henger ennå.. ) 4 perler og 9 rør som hun har tredd inn på noe som minner om ett hårstrå..hun ser på meg og spør., Ble du glad nå?? Jeg rakk akkurat å si Ja og få en kos av henne før jeg merker at hun ser på meg med ett kjempesmil som blotter smilet og understreker hvor søtt det er med den tanna som er borte, men jeg ser også noe annet,
Ett glimt i øynene som lyser forventning, spenning og sitring, i samme øyeblikk merker jeg to hender som slår meg over ørene på samme tid, og de neste 10 minuttene hører jeg ikke en drit bortsett fra susing.. Jeg får derfor ikke høre latteren fra den midterste solstrålen som stolt fortalte at han hadde stupt fra 3 meteren dagen før. ,( dette måtte han fortelle meg 10 minutter senere fordi jeg ikke hørte en drit.. Når jeg sitter der med to engler så kommer Verdens vakreste kvinne , som er vakker helt fra det innerste indre til det ytterste.
Denne kvinnen som har rykte på seg for å svi vannet når hun skal koke t-vann har laget en herlig frokost, med tomater, osteterninger, eggerøre, salat, fordi hun vet at jeg har begynt å trene igjen og har bestemt meg for å komme i toppform igjen før oktober, fordi jeg vet at om jeg skal klare å holde tempoet hennes så må jeg være i form., så derfor serverer hun balansert kosthold av egen fri vilje. For første gang i mitt liv har jeg møtt noen jeg gir all respekt til, en som setter meg på plass når jeg trenger det og ikke er redd for å fortelle meg sannheten.
At jeg har reist verden rundt i 20 år og laget tv spiller ingen rolle, for jo mer jeg lærer dette mennesket å kjenne jo mer merker jeg at jeg ikke kan, jeg blir ydmyk over hennes innsikt, kvaliteter, evner til å sette seg inn i andres tanker, og når en av oss lufter en ide, så fortsetter den andre den , for første gang har jeg truffet en person som er litt lik meg, eller i allefall den jeg var, Kanskje har hun klart å finne fram igjen torgrim den som ser bare muligheter og ikke hindringer. Han som tror på livet . Vi har blitt enige om at nå er det nok, nå skal vi ha det moro hele veien ut, ellers kan vi bare begynne å grave hullet i bakken med det samme Når jeg dro derfra på vei mot Oslo følte jeg at jeg lot halve meg bli igjen…. .
Men samtidig så kjente jeg hvor privilegert jeg er som kan leve slik jeg gjør…Bilturen gjennom rushtrafikken ble en taktisklek fra asker til jessheim, der jeg prøvde å forutse hvilke filer som gikk raskest til enhver tid, og kjørte slalom gjennom trafikken hele veien, og følte jeg vant over alle sammen.
Når jeg kom frem til Gardekompaniet på terningmoen så ser jeg en kø på 300 meter av mennesker som skal sikre seg plass til showet mitt, jeg går på scenen og kjenner gleden over å skape helter i showet mitt. Beruselsen når 500 mennesker reiser seg og klapper og brøler tok jeg innover meg selv for første gang på lenge. Og kjente ydmykheten over å få være den første som skulle tale til hele gardekompaniet og fortelle dem hva de er! Hvem de er, Og oppgavene deres, nemmelig å passe på kongehuset vårt, flott ungdom med respekt, ære og nysjerrighet på verden.
Når jeg var ferdig kastet jeg meg i bilen og rakk flyet mitt, jeg sto og smilte i køen og smålo litt av alle som skulle kverulere fordi det peip i kontrollen.. I Bergen lo jeg av meg selv fordi jeg hadde glemt at nøklene lå i veska mi, i stedet for å irritere meg over at jeg måtte endevende bagen min,. Jeg dro hjem hentet den nye dressen og endte opp her på denne steinen sammen med to kuer og en hest… de to kuene står bare og glor på meg, og jeg er fristet til å prøve barnesynder som kuvelting, men hesten roer meg, det ser nemmelig ut som han liker meg..
JEG ER GLAD. Jeg så ikke alle bagatellene som gjør livet verdt å leve, ikke det tannløse smilet, ikke smellen i ørene, ikke smilet og glimtet i øynene til den gudsbenådede skapningen som laget frokost til meg. Denne ekte kvinnen som har like plump humor som meg, ler av de samme dårlige vitsene og som forteller meg små hemmeligheter om seg selv, på lik linje som jeg selv føler at jeg kan si hva jeg vil og bli tatt på alvor..
Når denne fergen kommer og henter meg over fjorden skal jeg på hotellet og stryke dressen min slik at den er klar til i morgen. Er jeg heldig så er der en søt nattevakt som ber om å få lov til å stryke buksen min.. Klokken 1300 skal jeg stå på galleriet i Naustdal kirke og spille duett med min far for første gang siden 1986.. vi to skal sammen lage musikk fordi vi begge to vet at når vi spiller sammen så blir lydene til toner , og vi begge vet hva den andre kommer til å spille i neste sekund, på den måten skal jeg og min far skape harmonier.. Dette gleder jeg meg til,
Jeg gleder meg til å se igjen dette freakshowet av en familie jeg tilhører og som jeg sikkert ikke har sett samlet på 10 år, jeg gleder meg til talene , til tante torill skal grine en skvett og jeg vet at som den romantikeren jeg er så kommer jeg sikkert til å felle en tåre jeg også når de går ned kirkegulvet..
Jeg har gått min runde på det gulvet, og kommer verken til å gå opp eller ned den veien igjen.. Jeg tror på borgerlig vielse, da kommer det en dommer , og da blir man dømt til å leve sammen enten man vil eller ei,, men aller mest tror jeg på løftet mellom to mennesker på en øde strand som bare forteller hverandre at de elsker hverandre .det trenger man ingen vitner til det er ekte kjærlighet og sannhet.
Jeg gleder meg til mandag, for da kommer guttene mine på besøk , og vi skal stikke en tur til london og shoppe litt og marius insisterer på at han skal drikke champagne, jeg ler når jeg slår på maskinen min om morgenen og ser at krister har skrevet på chatten ”god morgenbrød”,
Jeg gleder meg til torsdag, for da kommer min eldste datter Cathrine på besøk med nye kjæresten sin.. og på søndagskvelden eller mandagen får jeg besøk av en vakker kvinne og tre herlige barn som skal i jacussi, klatre i trær, fiske, rapellere grille, bade spise og når de har lagt seg skal jeg åpne ett par flasker chablis, og sette meg ned og snakke tostemt igjen…
JEG LEVER , ALTSÅ ER JEG, SÅ HVORFOR I HELVETE ÅPNER JEG IKKE ØYNENE OG SER HVA DE SMÅ GLEDENE GIR….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar