INGENTING ER BRA!!!! Er bitterhet egentlig en psykisk forstyrrelse som kan diagnostiseres?

Hva er det som gjør at noen "dyrker bitterheten, mens andre bare rister den av skuldrene og går videre??? 

Om en uke blir jeg 45 år gammel, Huff så gammelt, men dog så ungt, Jeg kan ikke klage på at jeg ikke har opplevd noe i livet mitt, jeg har levd ett liv fullt av opplevelser og utfordringer som  kanskje andre mennesker må leve 4 liv for å nå over, og fortsatt er jeg en ung mann på 44 år ( snart 45), Ja jeg har ting jeg kunne vært bitter for, men har valgt å gå videre uten å dyrke frem flere minner som kan trigge den følelsen, men du verden så mye jeg har å være glad for. tidligere så var ikke mennesker deprimerte, de var bare menneskelige og viste følelser, eller kanskje de var litt rare.. Kanskje jeg er rar,  Jeg bor i ett hus som en nær person omtaler som en diagnose, ikke ett hjem...Ikkew fordi det er klinisk rent, eller fullt av rot , men fordi jeg lever her, og her LEVER jeg... JA , JEG KAN SETTE MEG I JACUSSIEN OG TA MASSASJEBAD KLOKKEN 0400 PÅ MORGENEN, Ja jeg kan tillate meg å stupe i sjøen fra berget i hagen, Ja jeg kjøpte meg kniv og laget mitt første kunstverk i en trestubbe i hagen, Jeg har fjernstyrt tanks som kan skyte gummikuler opptil 30 meter, Jeg har 12 kvm partytelt i hagen, med grill, jeg kan sitte ute og se på månen gjennom stjernekikkerten min, Jeg har 400 meter tau og rapellsele. så jeg kan henge opp rutsjebane som kaster meg rett i sjøen, jeg kan sove så lenge jeg vil, jeg LEVER. mine barn gjør det bra på skolen,og jobb, og jeg har greit med oppdrag og masse spennende prosjekter som gjør at jeg kan velge og vrake fremover.. 

Jeg har få, men gode venner, og jeg er enslig, men ikke ensom.... Det har nok ikke alltid vært slik, selv om jeg har fått truffet enormt mange kloke mennesker, og fått opplevd  alle mine drømmer så blir jeg sittende igjen med en følelse av om " Var det alt" hva skal jeg finne på nå da???  Deprimert har jeg prøvd å være, og det gadd jeg ikke være , så det sluttet jeg med, Jeg har hoppet i fallskjerm, det fikset jeg heldigvis, jeg spaserte ned veggen på aker brygge i horisontalen med de to mennene jeg stoler mest på her i verden som slapp meg ned meter for meter. vi har diskutert om jeg fikset det, men jeg kom ned...blek men fattet, Jeg har vært i 14 land de siste 13 mnd, har ikke peiling på hvor mange show jeg har gjort, eller hvor mange publikummere jeg har hatt.. men her sitter jeg altså  en uke før jeg blir 45 år og lurer på, hva i H.... skal jeg finne på nå.????

Hva gjør du når ingenting er bra og du likevel ikke er deprimert.. hele livet er fullt av motstridende følelser, Jeg er helt ødelagt og har store sår i hjertet mitt av de grusomme hendelsene som har skjedd på utøya , samtidig som jeg er verdens lykkeligste fordi mine barn har det bra , jeg kjenner at jeg burde ha dårlig samvittighet fordi jeg tenker slik , men det kan jeg ikke tillate meg for jeg elsker barna mine over alt på jord.. Jeg er kjempeglad for at  en av venninnene mine er forelsket, men  litt lei meg fordi det ikke er meg hun er forelsket i.. Jeg er Glad for at  Jeg har verdens beste kompis, men er lei meg fordi han bor på en annen kant av landet, Jeg er kjempeglad for at datteren min har fått seg ny kjæreste, men lei meg for at jeg ser henne så skjelden, Hvorfor tenker vi mennesker slik ??

Jeg vet med meg selv at jeg lever ett helt liv, og gjør akkkurat det som passer meg selv når det passer seg, og at ingen kan overstyre min vilje eller ønsker om jeg ikke godtar det.  Jeg har satt mine mål for fremtiden, gjennom hele livet, og de siste årene har jeg tatt livet opp til vurdering den 20 august, for å stake ut neste års kurs...Jeg lever i nuet, og  JEG har kontrollen, hva med dem som ikke har det, hva med dem som bare er negative og destruktive,  20 august ifjor bestemte jeg meg for at jeg skulle samle bakgrunnstoff til 3 bøker gjennom de neste 12 mnd.. og nå har jeg lukket reserchebøkene igjen og skal begynne å skrive.

Jeg har lært mye om menneskesinnet, som konsekvent inkonsekvent, stabilt ustabilt, men også vakkert herlig skapende, drømmende, fordømmende, Jeg har fått personer i livet mitt som har sagt de ordene jeg har savnet mest gjennom de siste 44 årene. (egentlig enkle ord å si,) JEG ER STOLT AV DEG TORGRIM...rart at for noen skal det være letterE å si at man er forelsket eller betatt av noen enn de 4 ordene.. samtidig er vi også her konsekvent ukonsekvense, fordi noen klarer heller ikke å si de siste ordene.., andre betviler hensikten med livet , andre igjen er så glemt at de ikke ser at jeg er full av dimensjoner, at bak artisten, bak klovnen, bak mannen,  bak pappaen, så sitter det en glad gutt som bare vil det beste for alle, han som bare vil at alle skal være venner og snille med hverandre.. MEN JEG ER IKKE BITTER AV DEN GRUNN!!!!

JEG ER NEMMELIG IKKE BITTER!!!, Jeg vet hvem jeg er og hva jeg er og hva mine intensjoner med livet mitt er, og det er at alle dem som jeg har sluppet inn i min personlige boble skal ha det bra..  Blir noen av de syke, eller velger å forlate boblen, blir jeg lei meg, men ikke bitter, Vi har alle ett valg, og vi velger selv hva vi skal velge , eller om vi skal velge å ikke velge og bare følge strømmen, og satse på at det vi ønsker oss mest skal komme til oss istedet for at vi går og tar det vi vil ha.

Jeg traff på en av mine jobber en person som jeg fulgte gjennom noen dager, og det var en av de mest interessante dagene i mitt liv. Å se noen dyrke frem bitterhet. Ingenting var bra, så han noen arbeide, så gjorde de en dårlig jobb og var inkompetent i stillingen, han sammenlignet seg selv  aldri med dem som var bra, men dem som var best, noe som gjorde at han alltid følte seg mindreverdig, og på den måten fikk matet monsteret bitterhet, Han fikk en kanonjobb, men så kom baksiden av medaljen, Han måtte jobbe i stillingen i tillegg. Når han ble forelsket så var han på topp i nøyaktig 2 dager før han begynte å bekymre seg for at hun skulle være utro, at hun skulle lide av depresjon og bli en belastning for ham, at hun  bli påkjørt og lam, eller dø fra ham

Hvorfor er det slik at de som vokser opp i "dårlige hjem, med mye alkohol,vold, mentale overgrep de som får fyken i forhold, eller sparken på jobben likevel ikke blir bitre ?

Jeg tror ikke at de er lykeligere enn oss andre, men derimot kan de ha lært seg å leve med smerten, eller så har de fått en trygghet ett annet sted i livet.

Min venn tror at grunnen til hans bitterhet ligger i oppveksten, i kombinasjon med at han er reflektert og følelsesvarm, . Min teori er at han har hatt en vanskelig og utrygg barndom som gjør at han søker tilbake til det eneste trygge han har, nemmelig det utrygge.. Derfor bygger han opp under sin bitterhet , slik at han kan ha ett sted å rømme i tilfelle det skjer noe positivt i livet hans, Jeg ønsker ikke å gå inn på oppveksten til denne personen, men det å ikke gi aksept og ha det morsomt på hans bekostning, har nok skapt og dyrket frem mye av hans bitterhet, Jeg spurte ham om hvorfor han var som han var, og han svarte,"jeg er ikke negativ, jeg bare ser sannheten slik den er..

Jeg tror bitterhet kommer til å bli en fremtidssykdom og vil bli identifisert som en psykisk forstyrrelse, en slags " posttraumatisk bitterhetssyndrom". Det kommer på lik linje med  postraumatisk stressyndrom av ett trauma.  Typisk for bitre mennesker er at de har arbeidet hardt for noe viktig, en relasjon eller en jobb, og så hender det fryktelige!! de blir dumpet, eller får sparken, Forskjellig fra andre klarer de ikke å komme over følelsen av å bli dårlig behandlet, de blir sinte, pessimistiske hatere uten håp...

Kanskje trør jeg en del steg for langt når jeg velger å kalle bitterhet en sykdom på linje med den almenne tendensen i å skape  psykiatriske syndrom av det som man tidligere var ett lite avvik i oppførselen, samtidig så har jeg sett at  bitterhet kan være funksjonsnedsettende og innebære mye sorg og lidelser, Velger vi å kalle det en sykdom kan det jo føre til at man tar det på alvor og søker hjelp??

Hvorfor er det da slik at visse  mennesker blir bitre, mens andre rister det av seg og går videre, ?? 

Jeg tror det er fordi visse personer føler at de fortjener bedre, på det viset må man kunne si at en person med lav selvtillit ikke blir bitter fordi den personen ikke har noen forventninger til livet??

Kanskje har de bitre personene Narcisistiske trekk som gir ett for  høyt selvbilde??, at man har en overdrevet oppfattelse av sin egen betydning? da er det jo mye lettere å oppleve at man ikke får den anerkjennelsen man fortjener.

En bitter person vil være delvis handlingslammet, fordi han sannsynligvis vil sitte å surmule, heller enn å gjøre noe med sin egen situasjon.

Bør bitterhet bli satt inn i kategorien som psykiatrisk sykdom, eller vil det føre til at man blir bitrere over å bli kalt psykisk syke?????

Jeg er ikke bitter, selv om jeg kjenner meg igjen i mange av situasjonene jeg har skrevet om ovenfor. enten gjennom meg selv, eller gjennom å se på andre fra sidelinjen.. hva om vi putter alle desse FY ordene opp i en pose og brenner dem og glemmer dem...  de første orden jeg ville puttet i sekken var.. PESSIMISTISK, FORULEMPTE, KVERULANTER,BITRE, SINTE, FORBANNET, IRRITERT

Jeg er en glad gutt, i løpet av de neste året skal jeg gjøre minst 2 nye tvserier, jeg skal reise mye til nye land jeg ennå ikke har oppdaget , jeg skal gi ut 4 nye dvder, om jeg får tid skal jeg spille inn en crooner-cd med ett storband, Jeg skal kose meg og være tilstede for barna mine Kanskje er jeg så heldig at jeg treffer den store kjærligheten som bare slår beina under meg..( i tilfelle må den komme til meg, for jeg gidder ikke lete lenger,) Jeg skal fikse meg en nye sekkepipe og lære meg å spille på den , da den andre ble tauet inn av oslopolitiet etter en nattlig konsert på st haugen i Oslo, Jeg skal fortelle dem jeg elsker at jeg gjør nettopp det, Jeg skal fortsette  å holde kontakten med de nye herlige menneskene jeg har blitt kjent med gjennom det siste året og jeg skal ikke tillate meg å bli deppa om jeg havner i forelskelsens klør og ikke skårer innertier,  Jeg skal sove så lenge jeg vil om morgenen, jeg skal elske dem jeg elsker, jeg skal lage flere kunstverk i hagen min, jeg skal på turne med showet mitt, jeg skal feire nyttår og kanskje julen i Alpene, Kanskje sier jeg ja til tilbudet fra Las Vegas? , Kanskje finner jeg ut  at jeg skal si ja til å lege en ny sesong med mary constanse fra nordkapp til lindesnes?? Jeg skal kunne sette meg i jacussien min med en flaske chablis når det passer MEG, Jeg skal kunne legge meg i hengekøya og høre på Ray Charles og sove ute om natten og ikke bry meg om det regner litt, Jeg skal fortsette å være en glad gut.. en gutt som ikke glemmer hvor han kommer fra, en som vil alle godt og håper at jeg blir sett som den han er , og ikke den folk tror jeg er....

Men aller mest så skal jeg kunne sette meg ut i teltet i hagen, dra bort gardinen  høre bølgene skvulper, en saab diesel 1 takt motor i det fjerne, sitte på berget og fiske med en iskald pils ved siden av meg, og er jeg riktig heldig så får jeg besøk av verdens herligste mennesker som har lyst til å komme og leke med meg..

Refleksjoner i Natten etter "ragnarokk " både hjemme og i England

Etter alt som har hendt her hjemme den siste tiden med tanke på Utøya og regjeringskvartalet og ABB, s handlinger mot våre vakre barn og forsøk på å drepe idyllen , så kjenner jeg at jeg ikke eier noen rett til å klage over mitt eget liv.. MINE barn lever, Min familie har det bra, jeg var i Bryllup forrige helg og traff igjen fettere og kusiner som jeg ikke hadde sett på 10 år, JEG SPILTE DUETT MED MIN FAR FOR FØRSTE GANG PÅ 22 ÅR I NAUSTDAL KIRKE!!  Når jeg sitter her har jeg akkurat kommet inn døren hjemme med 2 slitne sønner ettter 3 dager i london.  Hel gjennom tollen som alltid, reiser så mye at jeg ikke gidder å smugle noe ekstra ..og blir møtt av min datter som kom hjem til  e-14 i går for å presentere sin  kjæreste for pappa. En flott ung høflig herremann, med begge beina planta på jorden, JEG har det bra, Mine Barn har det bra, Krister skal flytte på hybel til høsten , Cathrine har fått ny jobb, Marius skal begynne på siste året på videregående, og jacussien lekker bare pittelitt på søndag skal jeg en dagstur til Rena og ta for meg de nye soldatene i TMB og FSK, Og etter helgen får jeg besøk igjen..  JEG har ingenting å klage over i det hele..

Når jeg bestilte reisen til London så satt jeg og vurderte ett hotel i Camden. men ett eller annet gjorde at jeg ombestemte meg, og leide ett rom på 4 season canary wharf, Flaks for guttene, da hotellet jeg tenkte på ble rasert samme kvelden som vi skulle komme, Rasert av pøbler og Døgenikter som venter på at skolen skal begynne igjen og må lage litt helvete før de starter igjen.  De siste Ukene har vært surrealistiske for oss alle. Jeg Ser at det nå er opprettet en granskingskommisjon som skal vurdere hva feil Politiet og myndighetene har gjort i  tilfellet ABB ( som jeg ALDRI kommer til å nevne navnet på)  JA !!! Politiet har fått bevilget altfor lite midler til  helikopter.. vi har ett politihelikopter med ett mannskap på ca 20 ink bakkemannskap og piloter... Tidligere så delte politiet helikopter med  radiostasjonen P4, I Sverige så har de 6 stykker, som dekker store deler av Sverige, OG TENK OM VI HADDE HATT, og tenk om politiet i løpet av den ene timen de hadde til rådighet hadde kunnet bruke det helikopteret som var hentet inn i beredskap for å frakte skadede til sykehus. TENK OM !!!!!! jeg vil igjen berømme våre styringsmakter som klarte å sortere trusselen mot Norges kraftigst bygde bygning som huser maktsenteret, statsminister, justis +++ Tenk at Politiet  som på tross av at de ikke hadde en eneste indikasjon på at ABB fantes og at han i det hele kunne være en trussel, Klarte å ta avgjørelsen og se at det første angrepet var en "misdirection" for det ennå mere grusomme denne "enmannshæren"  hadde som mål, nemlig å ta livet av våre barn ... Ingen visste hvilken trussel man sto overfor. bortsett fra at  både statsminister, myndigheter og politiet spesielt, klarte å ta de rette avgjørelser og snu seg rundt og på tross av store tap klarte å unngå at vi mistet flere enn vi allerede hadde gjort.  

Den som tok valget og omdirigerte styrkene mot utøya skal ikke stå foran en kommisjon, men hedres for handlekraft og  styrke, Med liten info om hvor mange gjerningsmenn det fantes på øya  så stiller jeg ikke spørsmål til at buskerud politikammer valgte å sette inn styrkene fra ett alternativt  utgangspunkt med mulighet for å komme inn på gjerningsmannen istedet for å sitte i båtene som  levende blinker på den korteste veien for å avvæpne ABB. At Delta klarte å komme til stedet på den korte tiden de gjorde er enestående arbeid. og jeg er stolt av måten operasjonen ble ledet og utført på.. De avvæpnet ABB, med fulle magasiner og nok ammunisjon til å kunne fortsette ugjerningen  i lang tid , ogm ikke politiet hadde vært så raske på stedet og handlet som de gjorde

Og jeg er MEGET  stolt og kry over hvordan vi i etterkant har taklet denne grusomme hendelsen, ved å holde hender og vise hele verden at vi bryr oss, vi står ikke  på barrikadene og brøler om hevn, vi slår ring om de pårørende, vi slår ring om gjerningsmannens uskyldige familie, og viser en menneskelighet som er helt unik.. DETTE HAR GITT RINGVIRKNINGER VERDEN OVER

Når jeg ankom London med mine to sønner,så var det 6000 politimenn ute i gatene som prøvde å slå ned angrepene fra pøbelen som  organiserte seg lynraskt via sms og facebookgrupper. Jeg så  en del av ugjerningene på vei inn via DLR og Jeg valgte å ta ett par ekstra stasjoner for å komme rundt gærningene og inn på hotellet..

Når jeg kommer inn på hotellet så sitter det en forskremt pike i resepsjonen som ikke tør å gå de 7 minuttene det tar henne å gå hjem, fordi hun var redd sine egne landsmenn, Jeg valgte å følge henne hjem den kvelden etter at jeg hadde fått puttet litt mat på guttene og fått dem i seng på hotellrommet. på veien til hennes hjem passerte vi 14 politibiler 3 brannbiler og 2 sykebiler.. Hun sa til meg at hun hadde følgt med hva som skjedde i Norge, og kondolerte på vegne av det engelske folk, ( samtidig som hun ikke følte at hun var trygg nok til å gå 3 kvartaler  hjem til sitt eget hjem) Jeg prøvde å roe henne ned med at det sannsynlig ville roe seg i løpet av natten og at politiet ville mobilisere i løpet av dagen for å slå tilbake opptøyene. Hun spurte hvordan vi har det i Norge nå etter denne grusomme handlingen, og at hun alltid hadde sett på Norge som en hvit Due Pur og ren og uskyldig , I tilegg lurte hun på om det stemmer at ABB Kun  kan få 25 år fengsel for ugjerningen sin???,og i tilfelle om jeg trodde at Norge ville endre loven etter denne hendelsen? Jeg ble svar skyldig, da jeg sa at maxstraff for overlagt drap i norge er 21 år og at men ofte slipper ut etter 3/4 sonet dom., men at maxstraffen for folkemord er 30 år.. I tillegg kan vi benytte oss av sikring som skal opp til vurdering hvert 5 år....Men jeg er ingen dommer, og skulle jeg dømme, så finnes ingen straff som er streng nok for ABB, men dette må rettssystemet vårt ta seg av.....Hun ristet på hodet , takket for at jeg ville følge henne hjem og sa at norge er ett vakkert men rart land

Når jeg og guttene sto opp og dro til byen dagen etterpå merket vi ingen trykket stemning, vi så ingen spor av opptøyene, bortsett fra at det i løpet av natten hadde blitt kalt inn 10 000 politifolk  til fra hele landet for å være med på å slå tilbake opptøyene, dog ved hjelp av gummikuler om det ble nødvendig å beskyte dem for å slå dem tilbake. Jeg ble sittende på noen puber rundt om i byen i løpet av dagen mens guttene dro på shopping, og snakket med en del mennesker som alle hadde til felles at DETTE finner de seg ikke i... Men i England som i andre siviliserte land er det politiets jobb å opprettholde ro og orden.Noe de klarte, en mer serviceminded og hyggelig Yrkesgruppe har jeg aldri sett maken til i noen av landene jeg har besøkt før, På tross av alvoret i situasjonen la jeg merke til at de ALLTID tok seg tild til å svare og informere, evt advare om spesielle strøk, og på den måten hjelp til med å beholde roen for alle turistene i byen.

En gammel offiser jeg traff på THE Officersclub sa at England ikke setter inn forsvaret mot sitt eget folk, på lik linje som vi her i norge brukte HMKG KUN til å bistå politiet med vakt og sikring av hovedstaden vår inntil politiet her hjemme fikk oversikten og gjort en analyse av trusselnivået.  Det som gjorde meg mest stolt  denne dagen var at ut på ettermiddagen begynte det å dukke opp store horder av unge mennesker med koster og brett som skulle ut og rydde opp etter pøblene og ta tilbake tryggheten sin. Jeg hørte mange mennesker si , "LOOK TO NORWAY "  let us turn back the attacks and crimes, with love and not let them see the traces of crimes they have done during the night, let's cleanup faster than they can destroy....    I løpet av  dagen var london full av politi,i oxford street var det 8 politimenn på hvert gatekryss, noe som virket meget prevantivt , og drittungene begynte å gjøre pøbelstreker i andre byer og steder, samtidig som det dukker opp en lignende ryddegjeng i kjølvannet av ugjerningene.. MEN.  På tross av alt det grusomme som har skjedd i Norge, alle skjebner, alle menneskeliv som har gått tapt i denne meningsløse handlingen, så tror jeg NORGE OG NORGES INNBYGGERE HAR GJORT EN FORSKJELL SOM GÅR SOM EN FØNVIND UTOVER VERDEN.  Vi har bevist  at kjærlighet er det sterkeste våpen, og at  vi ikke lar noen få stjele tryggheten fra hjertene våre. Og for første gang har vi hele verdens øyner rettet mot oss og mennesker ser OSS, Menneskene  i Norge, ikke bare fjorder og fjell og midnattsol , undrer, tenker, og kanskje føler at vi skal begynne å Vise alle at vi er glad i hverandre på tross av kulturer, farger, religioner og  klassesystemer...  JEG HÅPER MUNNEN MIN ER FULL AV GULL!!!

HEHE, så klarte jeg å komme meg singel gjennom denne sommeren også..!! Nå lader jeg opp til høstjakta

Etter min andre sommersesong som singel så tenker jeg at det kanskje er på tide å roe seg ned og finne IT!! og bli lykkelig  flytte til vingård i frankrike og leve lykkelig  sammen til evig tid akkurat som i eventyrene, Bruke resten av kvalitetstiden jeg har her på  Jorden, også kalt TERRA  , som forøvrig er den 3 planeten fra solen , og den femte  største planeten i hva vi kaller SOLAR systemet, men er det noen vits, noen sier at man må vente på den Riktige og ikke velge den Gale. Jeg har hatt en flott sommer, jeg har rukket å bli forelsket en hel haug med ganger , som den romantikeren jeg er, forelsket i kvinner , i hagen min, i blomster, i kunstverket  mitt, Men kanskje det viktigste er at jeg har funnet igjen den eldste og største kjærligheten jeg noen gang har hatt, jeg husker når jeg fikk den, og jeg vet når jeg mistet den kjærligheten til livet og kjærligheten til kjærligheten, når jeg sitter her og skriver og funderer , så går fingrene av seg selv over tastaturet, tankene mine blir til bokstaver og bokstavene blir til ord og ordene blir til setninger og setningene speiler tankene mine, så de reproduserer seg fra hodet mitt til dette notatet som jeg sitter og skriver akkurat nå.. Jeg har de siste dager tenkt en del på hvorfor vi er som vi er, hvorfor vi velger å ikke velge, hvorfor noen velger å bli valgt, i stedet for å velge selv, hvorfor vi velger bort og i det hele tatt går rundt og drømmer om det perfekte. når over 95 % av dagene våre er hverdager, hverdager som vi bruker til å være destruktive på og ødelegge mulighetene som var , kunne blitt , kom, så og forsvant. 

istedet for å bekymre meg for at jeg er singel så har jeg brukt litt tid på å sette meg inn i forholdene omg de mellommenneskelige relasjonene i sommer, og kommer til å skrive en del om det på bloggen min fremover..  Når jeg skal skrive det jeg er midt inne i  nå, er jeg faktisk glad jeg er singel, selv om de neste avsnittene handler om  unntaket, og ikke nødvendigvis regelen, selv om mange vil kjenne seg igjen

Sommeren og høgtider er de mest kritiske tidene i ett parforhold, uansett hvor mye et par krangler om penger, sex eller hvor mye tid de bruker sammen eller barnefordeling og ansvar, så er det alltid ett hovedtema som er tilstede. Det finnes mange hovedtemaer, og jeg skal nevne noen av dem her, Den aller vanligste konflikten ett par har sammen er avstanden mellom dem, den ene parten vil ha mer tid sammen med den andre, eller mere nærhet, mens den andre kjemper med nebb og klør for å få være alene og slippe krav. Temaet speiler veldig hva slags idealbilder vi har av det ideelle forholdet. I stedet for å akseptere ulikheten, belir den betraktet som en feil som må endres hos motparten. " Han har nærmest sjukelig  behov for bekreftelse og nærhet" eller Hun minner mere om Cruella De Ville enn om en partner full av kjærlighet! " Begge partene drømmer om  at den endelige løsningen skal komme på bordet : at den andre skal innse sine feil og endre seg!! 

Ett av de andre temaene handler om å ta ansvar, feks kan det være slik at den ene parten er ansvarlig for alle de økonomiske beslutningene, og ønsker at den andre kunne tatt mere ansvar, eller at en av partene ( oftes kvinnen i tradisjonelle heterofile par)  har hatt ansvaret for allt husarbeid og skulle ønske og krever at mannen skal ta sin halvpart av jobben, 

Det tredje temaet i konfliktrekken oppstår når en av partene vil fylle livet sitt med mere liv og spenning og finner det hos en ukonvensjonell partner, Denne personen leter ofte etter trygghet og en mulighet for å roe seg ned, og tror at han eller hun har funnet desse sidene hos den trygge i hemmelighet eventyrsøkende partneren. Begge opplever stor  skuffelse på linje med svik når den andre viser seg å være fullstendig motsatt av det den gir uttrykk for å være

Når bekymrede og redde og opprørte partnere havner i konflikt  om ulikhetene fører det ofte til overtalelsesforsøk og krav til forandring fra begge parter, Denne overtalelseskampanjen for uomtvistelig motsatt effekt, forskjellene øker når partene begynner å slite mot hver sin kant. Det er ikke selve ulikhetene som er problemet, noe som ofte legges til grunn, problemet er selve prosessen som polariserer partene, forsterker ulikhetene og gjør dem fullstendig uforenlige. HVA ER DA LØSNiNGEN PÅ POLARISERINGEN?

Relasjonsproblemet KAN løses gjennom at partene enten aksepterer ulikhetene til partneren og ser verdier i dem istedet for svakheter, eller kombinerer forandringsforsøk og aksept på at slik er det

I en par-relasjon er man ofte uenige om hva som utgjør den faste kjernen i en person, og hvilke egenskaper og handlingsmønster som kan forandres.

å akseptere eller "acceptans handler ikke om å resignere og forvandle seg selv til en dørmatte,

Acceptans handler om å tolerere oppførsel som man oppfatter som unødig, dumme eller feilaktige, for at man skal kunne forstå den dypere betydningen av en oppførsel,eller sammenhengen den har oppstått i. Kanskje lærer man seg å sette pris på de positive konsekvensene som oppførselen noen ganger tilfører relasjonen mellom personene. Kanskje ved at den nærhetssøkende byr på så mye kjærlighet og varme , at den ansvarsfulle faktisk får  energi til å gjøre sin del ? Men det finnes problemer som aldri skal aksepteres, utoskap, mishandling eller misbruk. DU har rett til å kreve forandring, og partneren din har rett til å nekte.. Det handler om å vite hva du må akseptere, og hva som er mulig  å forandre, En leopard kan aldri vaske bort flekkene sine!

Er dette ”THE END ? ” Er det dette livet hadde på lur for meg, Har jeg sunket så langt jeg kan nå? ,Er det bare stress og jobb

eg sitter nå på fergekaia oppedal i Sogn og fjordane, klokken er 0223 og det er 15,5 timer siden jeg sto opp og startet dagen. Jeg sitter her helt alene på en stein i veikanten under en lyktestolpe og spiller trumpet og øver på tre sanger jeg skal spille i min fetters bryllup i naustdal kirke i morgen(dvs i dag)  de eneste som hører på meg her nå, er 3 kuer og en hest og en latvisk trailer sjåfør som sikkert tror jeg er spik spenna gal..

Jeg våknet i dag klokken 11 etter å ha sovet noen få timer fordi jeg satt oppe og drakk vin og pratet til klokken 0330.. rakk å skifte spise litt og prate litt før jeg satte kursen fra Asker til Elverum. Ca 33 mil tilsammen Typisk meg så traff jeg rushtrafikken både inn og ut av oslo, og korken løste seg ikke opp før vi kom til Jessheim, gassing og bremsing om hverandre hele tiden.. Jeg vet at jeg  MÅ stå på scenen og være ferdig med lydprøver og sjekk av lys senest 1755..

 jeg ankommer Terningmoen millitærleir  klokken 1730, og har 25 minutter å fikse alt på.. pga problemer med lydannlegget så blir showet utsatt med 30 minutter, noe som passer dårlig med mitt tidsskjema fordi jeg skal reise med 2145 flyet til Bergen…  Jeg kommer meg på scenen klokken 1833, og gjør showet mitt i 1 time og 10 minutter og har derfor ganske knapp tid til flyplassen fordi jeg må sjekke inn bagasjen min 30 minutter før avgang.

Heldigvis har minnesundbroen åpnet igjen så  jeg  sparte 5 minutter der, og rakk flyet med knapp margin. Flyet ankommer bergen på tid, med masse turbulens og hviinende passasjerer som tror de skal dø eller noe slikt

Såklart kommer bagasjen min sist av alle og alene på band 2.  Når jeg kommer meg til bilen må jeg endevende bagasjen for å lete etter nøkkelen , før jeg til slutt oppdager at den ligger i vesken min. Jeg kommer  meg ut av parkeringshuset og setter Veien mot Tertnes, der jeg skal plukke opp dressen min fordi jeg fikk en flekk på kragen på den andre og ikke har flekkfjerner i lommen.

Ergo så må jeg hjem, kaste meg i bilen og har nye 16, 8 mil pluss en ferge før jeg er fremme, og sitter nå her  ferdig spilt og venter på at fergen kommer og frakter meg over sognefjorden så jeg kommer meg frem til  Sunnfjord hotell og får meg noen timer søvn før jeg skal stå i kirken og spille trumpet sammen med organisten og min far.

Deretter skal jeg være toastmaster gjennom hele kvelden før jeg skal hjem til bergen på søndag 

Jeg er sikkert ikke i seng og falt til ro før frukosten er ferdig  på hotellet… er det normalt å leve slik, destruktivt??? NEI

Definitivt ikke destruktivt.. Etter å sittet i timesvis og snakket tostemt i en symfoni av ideer og funnet ut at vi  etter å ha drukket opp en flaske med sprudlevann må prøve å drikke opp en flaske martini, ( for det tror vi at vi kanskje gjorde når vi var små) det smakte søtt, men vi klarte å tømme den på trass, akkurat slik vi gjorde når vi hadde skulle leke James Bond som små..  At jeg i tillegg fikk i meg en snål blandingsrødvin jeg aldri har hørt om før, en boks med to tuter,  var heller ikke feil.. når alle hadde lagt seg i huset satt jeg alene igjen og kjente at jeg egentlig hadde det utrolig bra.. Når jeg endelig klarte å løsrive meg fra sinnstemningen min og gå og la meg, sovnet jeg med ett smil om munnen og som en stein. Borte på ett sekund..

LIVET MITT ER IKKE DESTRUKTIVT LENGER

 Jeg våknet klokken 11 , gikk ned og satte meg på terassen, og plutselig står der en liten prinsesse med rastafletter og smiler til meg  med ett smil som mangler den høgre fortanna i underkjeven, og ser rett på meg og sier ”jeg har laget smykke til deg Torgrim. ” hun fester det  rundt halsen min og vikler det inn i ledningen til øretelefonen min, ( hvor det for øvrig henger ennå.. ) 4 perler og 9 rør som hun har tredd inn på noe som minner om ett hårstrå..hun ser på meg og spør., Ble du glad nå?? Jeg rakk akkurat å si Ja og få en kos av henne før jeg merker at hun ser på meg med ett kjempesmil som blotter smilet og understreker hvor søtt det er med den tanna som er borte, men jeg ser også noe annet,

Ett glimt i øynene som lyser forventning, spenning og sitring, i samme øyeblikk merker jeg to hender som slår meg over ørene på samme tid, og de neste 10 minuttene hører jeg ikke en drit bortsett fra  susing.. Jeg får derfor ikke høre latteren fra den midterste solstrålen som stolt fortalte at han hadde stupt fra 3 meteren  dagen før. ,( dette måtte han fortelle meg 10 minutter senere fordi jeg ikke hørte en drit.. Når jeg sitter der med to engler så kommer Verdens vakreste kvinne , som er vakker helt fra det innerste indre til det ytterste.

Denne kvinnen som har rykte på seg for å svi vannet når hun skal koke t-vann har laget en herlig frokost, med tomater, osteterninger, eggerøre, salat, fordi hun vet at jeg har begynt å trene igjen og har bestemt meg for å komme i toppform igjen før oktober, fordi jeg vet at om jeg skal klare å holde tempoet hennes så må jeg være i form., så derfor serverer hun balansert kosthold av egen fri vilje. For første gang i mitt liv har jeg møtt noen jeg gir all respekt til, en som setter meg på plass når jeg trenger det og ikke er redd for å fortelle meg sannheten.

At jeg har reist verden rundt i 20 år og laget tv spiller ingen rolle, for jo mer jeg lærer dette mennesket å kjenne jo mer merker jeg at jeg ikke kan, jeg blir ydmyk  over hennes innsikt, kvaliteter, evner til å sette seg inn i andres tanker, og når en av oss lufter en ide, så fortsetter den andre den , for første gang har jeg truffet en person som er litt lik meg, eller i allefall den jeg var, Kanskje har hun klart å finne fram igjen torgrim den som ser bare muligheter og ikke hindringer. Han som tror på livet . Vi har blitt enige om at nå er det nok, nå skal vi ha det moro hele veien ut, ellers kan vi bare begynne å grave hullet i bakken med det samme Når jeg dro derfra på vei mot Oslo følte jeg at jeg lot halve meg bli igjen…. .

Men samtidig så kjente jeg hvor privilegert jeg er som kan leve slik jeg gjør…Bilturen gjennom rushtrafikken ble en taktisklek fra asker til jessheim, der jeg prøvde å forutse hvilke filer som gikk raskest til enhver tid, og kjørte slalom gjennom trafikken hele veien, og følte jeg vant over alle sammen.

Når jeg kom frem til Gardekompaniet på terningmoen så ser jeg en kø på 300 meter av mennesker som skal sikre seg plass til showet mitt, jeg går på scenen og kjenner gleden over å skape helter i showet mitt. Beruselsen når 500 mennesker reiser seg og klapper og brøler tok jeg innover meg selv for første gang på lenge. Og kjente ydmykheten over å få være den første som skulle tale til hele gardekompaniet og fortelle dem hva de er! Hvem de er, Og oppgavene deres, nemmelig å passe på kongehuset vårt, flott ungdom med respekt, ære og nysjerrighet på verden.

Når jeg var ferdig kastet jeg meg i bilen og rakk flyet mitt, jeg sto og smilte i køen og smålo litt av alle som skulle kverulere fordi det peip i kontrollen..  I Bergen lo jeg av meg selv fordi jeg hadde glemt at nøklene lå i veska mi, i stedet for å irritere meg over at jeg måtte endevende bagen min,. Jeg dro hjem hentet den nye dressen og endte opp her på denne steinen sammen med to kuer og en hest… de to kuene står bare og glor på meg, og jeg er fristet til å prøve barnesynder som kuvelting, men hesten roer meg, det ser nemmelig ut som han liker meg..

JEG ER GLAD. Jeg så ikke alle bagatellene som gjør livet verdt å leve, ikke det tannløse smilet, ikke smellen i ørene, ikke smilet  og glimtet i øynene til den gudsbenådede skapningen som laget frokost til meg. Denne ekte kvinnen som har like plump humor som meg, ler av de samme dårlige vitsene og  som forteller meg små hemmeligheter om seg selv, på lik linje som jeg selv føler at  jeg kan si hva jeg vil og bli tatt på alvor..

Når denne fergen kommer og henter meg over fjorden skal jeg på hotellet og stryke dressen min slik at den er klar til i morgen. Er jeg heldig så er der en søt nattevakt som ber om å få lov til å stryke buksen min.. Klokken 1300 skal jeg stå på galleriet i Naustdal kirke og spille duett med min far for første gang siden 1986.. vi to skal sammen lage musikk fordi vi begge to vet at når vi spiller  sammen så blir lydene til toner  , og vi begge vet hva den andre kommer til å spille i neste sekund, på den måten skal jeg og min far skape harmonier.. Dette gleder jeg meg til,

Jeg gleder meg til å se igjen dette freakshowet av en familie jeg tilhører og som jeg sikkert ikke har sett  samlet på 10 år, jeg gleder meg til talene , til tante torill skal grine en skvett og  jeg vet at som den romantikeren jeg er så kommer jeg sikkert til å felle en tåre jeg også når de går ned kirkegulvet..

 Jeg har gått min runde på det gulvet, og kommer verken til å gå opp eller ned den veien igjen.. Jeg tror på borgerlig vielse, da kommer det en dommer , og da blir man dømt til  å leve sammen enten man vil eller ei,, men aller mest tror jeg på løftet mellom to mennesker på en øde strand som bare forteller hverandre at de elsker hverandre .det trenger man ingen vitner til det er ekte kjærlighet og sannhet.

Jeg gleder meg til mandag, for da kommer guttene mine på besøk , og vi skal stikke en tur til london og shoppe litt og marius insisterer på at han skal drikke champagne, jeg ler når jeg slår på maskinen min om morgenen og ser at krister har skrevet på chatten ”god morgenbrød”,

Jeg gleder meg til torsdag, for da kommer min eldste datter  Cathrine på besøk med nye kjæresten sin.. og på søndagskvelden eller mandagen får jeg besøk av en vakker kvinne og tre herlige barn som skal i jacussi, klatre i trær, fiske, rapellere grille, bade spise og  når de har lagt seg skal jeg åpne ett par flasker chablis, og sette meg ned og snakke tostemt igjen…

JEG LEVER , ALTSÅ ER JEG, SÅ HVORFOR I HELVETE ÅPNER JEG IKKE ØYNENE OG SER HVA DE SMÅ GLEDENE GIR….