INGENTING ER BRA!!!! Er bitterhet egentlig en psykisk forstyrrelse som kan diagnostiseres?

Hva er det som gjør at noen "dyrker bitterheten, mens andre bare rister den av skuldrene og går videre??? 

Om en uke blir jeg 45 år gammel, Huff så gammelt, men dog så ungt, Jeg kan ikke klage på at jeg ikke har opplevd noe i livet mitt, jeg har levd ett liv fullt av opplevelser og utfordringer som  kanskje andre mennesker må leve 4 liv for å nå over, og fortsatt er jeg en ung mann på 44 år ( snart 45), Ja jeg har ting jeg kunne vært bitter for, men har valgt å gå videre uten å dyrke frem flere minner som kan trigge den følelsen, men du verden så mye jeg har å være glad for. tidligere så var ikke mennesker deprimerte, de var bare menneskelige og viste følelser, eller kanskje de var litt rare.. Kanskje jeg er rar,  Jeg bor i ett hus som en nær person omtaler som en diagnose, ikke ett hjem...Ikkew fordi det er klinisk rent, eller fullt av rot , men fordi jeg lever her, og her LEVER jeg... JA , JEG KAN SETTE MEG I JACUSSIEN OG TA MASSASJEBAD KLOKKEN 0400 PÅ MORGENEN, Ja jeg kan tillate meg å stupe i sjøen fra berget i hagen, Ja jeg kjøpte meg kniv og laget mitt første kunstverk i en trestubbe i hagen, Jeg har fjernstyrt tanks som kan skyte gummikuler opptil 30 meter, Jeg har 12 kvm partytelt i hagen, med grill, jeg kan sitte ute og se på månen gjennom stjernekikkerten min, Jeg har 400 meter tau og rapellsele. så jeg kan henge opp rutsjebane som kaster meg rett i sjøen, jeg kan sove så lenge jeg vil, jeg LEVER. mine barn gjør det bra på skolen,og jobb, og jeg har greit med oppdrag og masse spennende prosjekter som gjør at jeg kan velge og vrake fremover.. 

Jeg har få, men gode venner, og jeg er enslig, men ikke ensom.... Det har nok ikke alltid vært slik, selv om jeg har fått truffet enormt mange kloke mennesker, og fått opplevd  alle mine drømmer så blir jeg sittende igjen med en følelse av om " Var det alt" hva skal jeg finne på nå da???  Deprimert har jeg prøvd å være, og det gadd jeg ikke være , så det sluttet jeg med, Jeg har hoppet i fallskjerm, det fikset jeg heldigvis, jeg spaserte ned veggen på aker brygge i horisontalen med de to mennene jeg stoler mest på her i verden som slapp meg ned meter for meter. vi har diskutert om jeg fikset det, men jeg kom ned...blek men fattet, Jeg har vært i 14 land de siste 13 mnd, har ikke peiling på hvor mange show jeg har gjort, eller hvor mange publikummere jeg har hatt.. men her sitter jeg altså  en uke før jeg blir 45 år og lurer på, hva i H.... skal jeg finne på nå.????

Hva gjør du når ingenting er bra og du likevel ikke er deprimert.. hele livet er fullt av motstridende følelser, Jeg er helt ødelagt og har store sår i hjertet mitt av de grusomme hendelsene som har skjedd på utøya , samtidig som jeg er verdens lykkeligste fordi mine barn har det bra , jeg kjenner at jeg burde ha dårlig samvittighet fordi jeg tenker slik , men det kan jeg ikke tillate meg for jeg elsker barna mine over alt på jord.. Jeg er kjempeglad for at  en av venninnene mine er forelsket, men  litt lei meg fordi det ikke er meg hun er forelsket i.. Jeg er Glad for at  Jeg har verdens beste kompis, men er lei meg fordi han bor på en annen kant av landet, Jeg er kjempeglad for at datteren min har fått seg ny kjæreste, men lei meg for at jeg ser henne så skjelden, Hvorfor tenker vi mennesker slik ??

Jeg vet med meg selv at jeg lever ett helt liv, og gjør akkkurat det som passer meg selv når det passer seg, og at ingen kan overstyre min vilje eller ønsker om jeg ikke godtar det.  Jeg har satt mine mål for fremtiden, gjennom hele livet, og de siste årene har jeg tatt livet opp til vurdering den 20 august, for å stake ut neste års kurs...Jeg lever i nuet, og  JEG har kontrollen, hva med dem som ikke har det, hva med dem som bare er negative og destruktive,  20 august ifjor bestemte jeg meg for at jeg skulle samle bakgrunnstoff til 3 bøker gjennom de neste 12 mnd.. og nå har jeg lukket reserchebøkene igjen og skal begynne å skrive.

Jeg har lært mye om menneskesinnet, som konsekvent inkonsekvent, stabilt ustabilt, men også vakkert herlig skapende, drømmende, fordømmende, Jeg har fått personer i livet mitt som har sagt de ordene jeg har savnet mest gjennom de siste 44 årene. (egentlig enkle ord å si,) JEG ER STOLT AV DEG TORGRIM...rart at for noen skal det være letterE å si at man er forelsket eller betatt av noen enn de 4 ordene.. samtidig er vi også her konsekvent ukonsekvense, fordi noen klarer heller ikke å si de siste ordene.., andre betviler hensikten med livet , andre igjen er så glemt at de ikke ser at jeg er full av dimensjoner, at bak artisten, bak klovnen, bak mannen,  bak pappaen, så sitter det en glad gutt som bare vil det beste for alle, han som bare vil at alle skal være venner og snille med hverandre.. MEN JEG ER IKKE BITTER AV DEN GRUNN!!!!

JEG ER NEMMELIG IKKE BITTER!!!, Jeg vet hvem jeg er og hva jeg er og hva mine intensjoner med livet mitt er, og det er at alle dem som jeg har sluppet inn i min personlige boble skal ha det bra..  Blir noen av de syke, eller velger å forlate boblen, blir jeg lei meg, men ikke bitter, Vi har alle ett valg, og vi velger selv hva vi skal velge , eller om vi skal velge å ikke velge og bare følge strømmen, og satse på at det vi ønsker oss mest skal komme til oss istedet for at vi går og tar det vi vil ha.

Jeg traff på en av mine jobber en person som jeg fulgte gjennom noen dager, og det var en av de mest interessante dagene i mitt liv. Å se noen dyrke frem bitterhet. Ingenting var bra, så han noen arbeide, så gjorde de en dårlig jobb og var inkompetent i stillingen, han sammenlignet seg selv  aldri med dem som var bra, men dem som var best, noe som gjorde at han alltid følte seg mindreverdig, og på den måten fikk matet monsteret bitterhet, Han fikk en kanonjobb, men så kom baksiden av medaljen, Han måtte jobbe i stillingen i tillegg. Når han ble forelsket så var han på topp i nøyaktig 2 dager før han begynte å bekymre seg for at hun skulle være utro, at hun skulle lide av depresjon og bli en belastning for ham, at hun  bli påkjørt og lam, eller dø fra ham

Hvorfor er det slik at de som vokser opp i "dårlige hjem, med mye alkohol,vold, mentale overgrep de som får fyken i forhold, eller sparken på jobben likevel ikke blir bitre ?

Jeg tror ikke at de er lykeligere enn oss andre, men derimot kan de ha lært seg å leve med smerten, eller så har de fått en trygghet ett annet sted i livet.

Min venn tror at grunnen til hans bitterhet ligger i oppveksten, i kombinasjon med at han er reflektert og følelsesvarm, . Min teori er at han har hatt en vanskelig og utrygg barndom som gjør at han søker tilbake til det eneste trygge han har, nemmelig det utrygge.. Derfor bygger han opp under sin bitterhet , slik at han kan ha ett sted å rømme i tilfelle det skjer noe positivt i livet hans, Jeg ønsker ikke å gå inn på oppveksten til denne personen, men det å ikke gi aksept og ha det morsomt på hans bekostning, har nok skapt og dyrket frem mye av hans bitterhet, Jeg spurte ham om hvorfor han var som han var, og han svarte,"jeg er ikke negativ, jeg bare ser sannheten slik den er..

Jeg tror bitterhet kommer til å bli en fremtidssykdom og vil bli identifisert som en psykisk forstyrrelse, en slags " posttraumatisk bitterhetssyndrom". Det kommer på lik linje med  postraumatisk stressyndrom av ett trauma.  Typisk for bitre mennesker er at de har arbeidet hardt for noe viktig, en relasjon eller en jobb, og så hender det fryktelige!! de blir dumpet, eller får sparken, Forskjellig fra andre klarer de ikke å komme over følelsen av å bli dårlig behandlet, de blir sinte, pessimistiske hatere uten håp...

Kanskje trør jeg en del steg for langt når jeg velger å kalle bitterhet en sykdom på linje med den almenne tendensen i å skape  psykiatriske syndrom av det som man tidligere var ett lite avvik i oppførselen, samtidig så har jeg sett at  bitterhet kan være funksjonsnedsettende og innebære mye sorg og lidelser, Velger vi å kalle det en sykdom kan det jo føre til at man tar det på alvor og søker hjelp??

Hvorfor er det da slik at visse  mennesker blir bitre, mens andre rister det av seg og går videre, ?? 

Jeg tror det er fordi visse personer føler at de fortjener bedre, på det viset må man kunne si at en person med lav selvtillit ikke blir bitter fordi den personen ikke har noen forventninger til livet??

Kanskje har de bitre personene Narcisistiske trekk som gir ett for  høyt selvbilde??, at man har en overdrevet oppfattelse av sin egen betydning? da er det jo mye lettere å oppleve at man ikke får den anerkjennelsen man fortjener.

En bitter person vil være delvis handlingslammet, fordi han sannsynligvis vil sitte å surmule, heller enn å gjøre noe med sin egen situasjon.

Bør bitterhet bli satt inn i kategorien som psykiatrisk sykdom, eller vil det føre til at man blir bitrere over å bli kalt psykisk syke?????

Jeg er ikke bitter, selv om jeg kjenner meg igjen i mange av situasjonene jeg har skrevet om ovenfor. enten gjennom meg selv, eller gjennom å se på andre fra sidelinjen.. hva om vi putter alle desse FY ordene opp i en pose og brenner dem og glemmer dem...  de første orden jeg ville puttet i sekken var.. PESSIMISTISK, FORULEMPTE, KVERULANTER,BITRE, SINTE, FORBANNET, IRRITERT

Jeg er en glad gutt, i løpet av de neste året skal jeg gjøre minst 2 nye tvserier, jeg skal reise mye til nye land jeg ennå ikke har oppdaget , jeg skal gi ut 4 nye dvder, om jeg får tid skal jeg spille inn en crooner-cd med ett storband, Jeg skal kose meg og være tilstede for barna mine Kanskje er jeg så heldig at jeg treffer den store kjærligheten som bare slår beina under meg..( i tilfelle må den komme til meg, for jeg gidder ikke lete lenger,) Jeg skal fikse meg en nye sekkepipe og lære meg å spille på den , da den andre ble tauet inn av oslopolitiet etter en nattlig konsert på st haugen i Oslo, Jeg skal fortelle dem jeg elsker at jeg gjør nettopp det, Jeg skal fortsette  å holde kontakten med de nye herlige menneskene jeg har blitt kjent med gjennom det siste året og jeg skal ikke tillate meg å bli deppa om jeg havner i forelskelsens klør og ikke skårer innertier,  Jeg skal sove så lenge jeg vil om morgenen, jeg skal elske dem jeg elsker, jeg skal lage flere kunstverk i hagen min, jeg skal på turne med showet mitt, jeg skal feire nyttår og kanskje julen i Alpene, Kanskje sier jeg ja til tilbudet fra Las Vegas? , Kanskje finner jeg ut  at jeg skal si ja til å lege en ny sesong med mary constanse fra nordkapp til lindesnes?? Jeg skal kunne sette meg i jacussien min med en flaske chablis når det passer MEG, Jeg skal kunne legge meg i hengekøya og høre på Ray Charles og sove ute om natten og ikke bry meg om det regner litt, Jeg skal fortsette å være en glad gut.. en gutt som ikke glemmer hvor han kommer fra, en som vil alle godt og håper at jeg blir sett som den han er , og ikke den folk tror jeg er....

Men aller mest så skal jeg kunne sette meg ut i teltet i hagen, dra bort gardinen  høre bølgene skvulper, en saab diesel 1 takt motor i det fjerne, sitte på berget og fiske med en iskald pils ved siden av meg, og er jeg riktig heldig så får jeg besøk av verdens herligste mennesker som har lyst til å komme og leke med meg..