LIV OG DØD, DET GJØR LIKE VONDT BEGGE DELER.

 For de fleste mennesker så er det like traumatisk å sette barn INN i tiden, som å se de vi elsker forsvinne UT av tiden,  for de fleste vil det virke som en "uvirkelig virkelighet", "dette skjer ikke meg.."

Noen kan bli nevrotiske av å stå på utsiden og se på , andre (de fleste) vil innta en mild labil rolle der de blir dratt frem og tilbake følelsesmessig, de fleste klarer å balansere seg, men til sjeldenhetene  kan det føre til at  pårøredne blir "manodepressiv" det snåle er at dette stort sett gjelder 2- og 3 leddspårørende, enten i sidestilte  generasjoner som søsken, svogre, men veldig sjelden blant barn og barnebarn..

Når ett barn blir født, blir det sterkeste båndet til dine egne foreldre kuttet automatisk, fordi det faktisk er du selv som har blitt en forelder.. Når dine foreldre dør, så skjer det  en automatisk maktforskyvelse der det siste båndet blir klippet og du lar din far eller mor få lov til å vandre ut av tiden og forsvinne ut av livet ditt og la deg sitte igjen med minnene på godt og vondt..

Mange blir sittende og bære på et sterkt ønske om å be om unnskyldning, hvorfor var ikke vi sammen mere, hvorfor var ikke vi venner, hvorfor var vi så nært knyttet, hvorfor hadde jeg så sterk empati for deg, hvorfor, hvorfor, hvorfor.. På randen av livets slutt så står vi alle i kø for å be om unnskyldning, hvorfor sa vi ikke det når vi levde og var lykkelige alle sammen, hvorfor MÅ vi i det hele be om unnskyldning, er det ett egoistisk påskudd for å liksom rense sjelen før noen kjære eller perifere forsvinner for oss, Er dette en egoistisk handling vi gjør fordi vi vil ha ryggen fri? (tenk om vedkommende kommer tilbake og spøker for oss?) Er tilgivelsen en slags "lykkens verktøy"

Når noen rundt oss blir syke og det er fare for at livet heller mot slutten begynner vi å tenke og hente frem minner, " slik opplevde jeg livet med vedkommende", ta "syretesten" på hvem du vil, bruk de sosiale mediene og finn frem de sidene som trigger følelsene dine, prøv å finn de sidene ved personen som du aldri har sett før, de som Du har tatt for givet, jeg skal love deg at etter en time så sitter du tårevåt i øynene fordi du velger å se mennesket på en annen måte , fra en annen vinkel, fra ett nytt ståsted, fra den måten som kanskje andre mennesker så på personen, du finner ting fra oppveksten, livet, ferier, jobb, kriser, sykdom, glede, kjærlighet , hat, og plutselig så ser du ett helt annet menneske stige opp fra intet, ett menneske som du aldri har sett før, fordi du så bare omrisset , du så lyset var på, men du glemte å sjekke om noen var hjemme, Kanskje hadde vedkommende andre meninger enn deg, saker som du ikke var enig i, likevel så eigde denne personen meningene sine og stod for dem, du var kanskje irritert fordi de ikke passet med dine egne, men likevel så stod personen trygt plantet på sine føtter og snakket deg imot, noe som gjorde deg sint fordi det ikke passet deg at denne personen mente noe som ikke du var enig i

Det finnes mange sorger i livet, en person sa engang til meg at det er lettere om eksen hadde vært død , for da kunne han i allefall slå seg til ro med det, og være sikker på at partneren var ute av livet og at han slapp å måtte se partneren lykkelig ett annet sted, en grusom tanke, kanskje en trøst for noen, men likevel en enormt egoistisk tanke å ønske at noen skal måtte dø for at du skal få fred i sjelen.

Å bli foreldre er ett traume i seg selv, Jeg har selv opplevd å miste ett barn som var prematur født, og opplevd å få ett nytt barn som svevde mellom liv og død i en periode, jeg har også en nær veninne som har vært gjennom  samme situasjon og som har hjelpt meg til å forstå at jeg ikke er aleine, at det er andre mennesker som har det mye verre, som har vært mye reddere, og som har følt seg mye mere ensom.

For de som står alene i skjærsilden mellom liv og død,så oppleves det som en meget ambivalent situasjon der du er glad for det som kommer og takknemmelig for det som var, samtidig så gruer du deg til det ukjente som kommer,og savner det som var. Noen utvikler ett traume, (fødselsdepresjon, eller en dyp depresjon etter at en nær person har vandret ut av tiden) Begge deler er like vondt.

Når jeg var barn så var det en misforstått ide blant leger og sykehus at man ikke skulle få hilse på den nyfødte, man skulle få se barnet gjennom ett glassvindu, Du hadde fått en bror og søster, som bodde på andre siden av vinduet, slik følte det jeg med min datter som bodde inne i en kuvøse i mange uker, hun var der, men jeg kunne ikke løfte henne opp og ta henne med hjem.

I gamle dager skulle barn skjermes fra døden fordi de kunne bli skadet av å oppleve at noen går bort.. Det som da skjer er at et lite barn blir stående med et savn resten av livet fordi det aldri fikk avsluttet kapittelet med denne ene personen, Den personen er den som du vil huske resten av livet nettopp fordi du ikke fikk sagt farvel, kanskje måtte du ta deg frem alene , sårbar og ensom og måtte stå foran gravstøtten til denne personen og stå alene og fortelle ham eller henne alt du ikke fikk sagt fordi du skulle skjermes, SKJERMES mot det mest naturlige i hele verden, det eneste som er sikkert er at vi skal bli født og at vi skal dø.....TENK  PÅ ORDENE !!! DU SKAL DØ EN GANG!!!!!  grusomt, men sant..

Problemet blant "voksne " mennesker er at de glemmer å snakke direkte til barna som er berørt av situasjonen, ett potensielt traume for barn utvikler seg veldig annerledes enn hos voksne, du opplever mareritt, konsentrasjonsproblemer, en viss personlighetsforandring , urolighet, isolasjon og at man blir redd for å miste andre mennesker som står en nær fordi, fordi man ikke fikk riktig behandling den gangen..

Jeg tror at en del helsepersonell fortsatt har mye å lære om behandling av pårørende, det å gi ekte og balansert informasjon om pasientens helsetilstand, Hva er prognosene, hva kan vi gjøre, Hva kan JEG gjøre, Vi kan ikke gi opp, spørsmål som vi må brenne inne med, fordi fasiten sitter hos personellet som er behandlende instans, Noen er for feige eller lite flinke til å fortelle pårørende at pasienten er "terminal" (døende), fordi de ikke vet hvordan de skal si det, andre er kjempeflinke,

Min ex samboer og mor til mine to sønner er ett av de flinkeste mennesker jeg har sett som behandlende sykepleier i terminale situasjoner, noen er skapt for det, andre er det ikke, pga taushetsplikten hennes har jeg aldri fått høre fra henne selv om jobben hennes, men jeg ble flere ganger stoppet på gaten av mennesker som hadde fått lov til å være små og visste at de hadde en person som gav korrekt info behandlet dem med omsorg og varme og ikke la noe i mellom i den grad hun kunne uttale seg om helsetilstand., . men dette er 2 håndsopplysninger som jeg fikk høre fra andre, jeg oppfordret henne den gangen til å fortsette med det hun var best på, hva hun gjør idag vet jeg faktisk ikke, men jeg håper hun fortsatte i samme retning. Jeg var i allefall stolt av henne den gangen fordi hun i allefall var god på å være oppriktig i forhold til pårørende.. ( jeg skal ikke dra mitt tidligere personlige liv videre inn i denne bloggen)

Den personen som nevnte sin ex, var kanskje inne på noe likevel?

Selv om  exen ikke døde, så satt han kanskje i ett uavsluttet forhold som gjør at vedkommende ikke fikk fred og ikke kom seg videre, nettopp fordi sammenligningen med å miste noen man elsker , eller har elsket kanskje er lik likevel? Jeg tror jeg skrev om det i en tidligere blogg, BLI FERDIG , GJØR OPP BOET OG KOM DEG VIDERE, LIVET VENTER PÅ DEG !!

Hver gang jeg får de tankene om døden inn i hodet mitt, så tenker jeg .. "F... jeg må skynde meg å leve.." Men etterhvert slår du deg til ro med at slik er livet , hvor langt det blir , det vet vi ikke, men vi må leve livet når vi har det.

Alt kan skje,

Hvordan overlever du mentalt når du opplever at en granat lander ett kvartal unna deg og dreper 51 mennesker og Du og dine menn overlever, hva opplever du når du blir tvunget til å stå med senket våpen og se 8000 mennesker bli slaktet fordi du har fått ordre om kun å observere, hva tenker du når du aldri kan vite om den som sitter ved siden av deg på bussen er en selvmordsbomber, Når du aldri vet om det plutselig kommer en bil som skjærer rett over veibanen og knuser bilen din, om huset ditt skal brenne opp mens du sover og du blir kvelt av kullosforgiftning. når depresjonen din er så tung at du bare har lyst til å klatre opp på det høyeste fjell og bare slippe taket på livet, men kanskje det værste , hva om noe skulle skje med barna dine!!!..

Noen er utsatt for tilfeldighetene, noen blir rammet av sykdom , og noen orker simpelthen ikke å leve lenger

Felles for alle desse personlighetene er at om vi ser bort fra fysiske skader og forholder oss til det psykiske,, så tror jeg at fellestrekkene hos de som kommer seg videre er:  de som unnviker, er fornektende og likegydige de som menneskene som kommer hel gjennom situasjonene, og de handler slik for å unngå eget kollaps.
(hvor rart og feil det enn høres, men slik er psyken bygd opp)

Jeg kunne skrevet mange bøker om dette temaet/temaene.. 

Grunnen til at jeg sitter og skriver om nettopp dette temaet idag, er at jeg kjenner døden veldig nært meg selv i desse dager, jeg har en veldig nær veninne av meg som har en mor som ligger på oppløpssiden på siste indre, Hun er TERMINAL og skal DØ..og min veninne har gjort alle de riktige tingene, hun har smugtittet i journalen til sin mor, kontaktet spesialister verden over, lest seg opp på sykdommen hennes og sittet alene, kanskje fornektet i begynnelsen, men hun er så klok at hun har erkjent at livet har en slutt, enten man er 40-60-80-eller 100 år, hun er helt alene i verden, hun har ingen søstre, eller slektninger, det er kun henne og hennes mor..

Vi to har snakket i månedsvis om livet , hvordan livet skal ende og hva vi frykter, jeg sa til henne at du er aldri alene vennen min, du har jo meg... Selv om vi ikke er i slekt genetisk, så er hun den varmeste og klokeste søster jeg har hatt, jeg kjørte henne ut på sykehuset for 3 timer siden, og skal ut til henne for å prate, og være sammen med henne, om 45 minutter, vi er begge enige om at man skal være lykkelige over å ha levd, heller enn å sørge over at vi skal dø. Jeg spurte henne om hva hun fryktet mest, og hun svarte " at min mor ikke har smerter, og at jeg ikke er alene når hun pakker kofferten og stikker"

Jeg har dessverre gjennom mitt liv opplevd mye død rundt om i verden, jeg har faktisk selv vært "under" i 6 min. men de fikk liv i meg igjen, jeg ble skuffet fordi det ikke fantes annet enn mørke, ingen nakne damer, eller paller med chablis, jeg husker 3 lysglimt ( sannsynligvis når de kjørte strøm på meg), men jeg frykter ikke døden.. Idag frykter jeg for venninnen min, at hun skal ha det vondt,at hun skal føle seg ensom,

Jeg har lovet henne at dette skal vi gå igjennom sammen. jeg har en sterk skulder å gråte på, Det finnes en sentimental fyr inne der ett sted, men må likevel være sterk for noen jeg bryr meg så mye om..Jeg hater og gruer meg til det som skal skje, men jeg elsker at jeg kan få være med og vite at jeg kan gjøre en forskjell til det bedre for denne personen jeg kan få kalle min søster.

Kanskje er det riktige å ønske det beste men frykte det værste?? er det pessimistisk, er det bedre å tro at det går galt, heller enn å alltid være positiv og tro at livet er en dans på roser

Vi vet allerede i en alder av 4 år at vi skal dø en gang, vi føler oss uovervinnelige til vi blir 20, men så kommer den gruuuusomme tanken inn, den som gjør at du ikke får sove om natten. den som du trenger minst 6 mnd på å bearbeide og glemme, DU SKAL NEMLIG DØ ENGANG, ja vi skal det, grip dagen, lev som det ikke kommer en morgen, ta vare på hverandre, elsk,, kos, vis det, hold rundt hverandre, dyrk hverandre, dyrk deg selv,  elsker du noen så si det til dem, er du uenig med noen så  si det til dem.. men ikke glem at en dag så kommer ikke morgendagen..


Måtte få desse tankene ut av hodet før jeg nå setter meg ut i bilen, kjører til Haukeland og gir "søstra" mi en varm klem og sier at jeg er glad i henne, sparker henne i rumpa, og forteller en dårlig vits, forteller henne at hun er fin på håret, spør om hun ikke burde kjøpt seg ny bukse ( selv om hun kjøpte en igår) så skal vi gå opp på medisinsk avdeling og  sitte sammen og være der for hverandre når hennes mor vandrer ut av tiden..


( min venninnes mor sovnet stille inn klokken 1300 idag..)

OVERFØLSOM, JA JØSS

Noen mennesker har ikke filter som beskytter dem mot seg selv eller omverdenen, men likefremt er hyperkjenslighet eller overfølsomhet ett iboende og grunnleggende basis for utøvende kunst

I en verden der flere og flere velger å ta ett weekendkurs for å kunne kalle seg coach, der flere og flere påberoper seg å ha ”overnaturlige evner ” så må jeg noen ganger lene meg tilbake og prøve å se på desse menneskene fra utsiden, har de knekket ”placebokoden” funnet ut at troen har hjulpet så mange så de spiller på  din egen psyke for å få deg frisk ? Det graverende  synes jeg er at de tar fett betalt for å hjelpe desse menneskene. I 98 % av tilfellene der jeg treffer mennesker med problemer, så vet de egentlig hva problemet er allerede, jeg bare forteller dem og bekrefter det de allerede visste, Dette kan jeg ikke ta betalt flere 1000 kr timen for å gjøre…

I de fleste tilfeller der jeg blir kontaktet av mennesker  med problemer som de ønsker å få behandlet, sier jeg nei, I noen få tilfeller velger jeg å prøve å se om jeg kan hjelpe dem likevel, men har jeg overnaturlige evner? NEI, jeg har kunnskapen om hjernen og hvordan den virker, og kan forstå desse menneskenes livssituasjon, jeg er hypnotisør, og har evnen og muligheten til å hypnotisere mennesker for å ”ommøblere” hodene deres litt for å få satt ting i system igjen. Men jeg er ikke overnaturlig og har ikke overnaturlige evner bortsett fra sunn fornuft, og  det som  av spesialister har blitt definert som ”hyperkjenslighet”. For å forklare dette har jeg satt meg ned for å definere dette, for jeg er nemlig ikke alene, over  15-20 prosent av befolkningen er nemlig i samme båt.

HAR DU STADIG TENTAKLENE UTE ? ; LAR DU ALLE INNTRYKK GÅ RETT INN UTEN Å FILTRERE DEM? BLIR DU LETT SLITEN ETTER Å HA VÆRT SAMMEN MED MANGE MENNESKER OG BLIR DU STRESSET NÅR MYE SKJER PÅ EN GANG ?

Da er det mulig at du er overfølsom,,,

-       Dette er ingen diagnose, men en personlighetsbeskrivelse, noen er ganske enkelt født med ett ekstra følsomt nervesystem.

-       Hjernen fungerer pittelitt annerledes hos mennesker  som er overfølsomme, begrepet blir kalt Highly sensitive person, HSP eller Sensory-prossesing sensitivity som den vitenskapelige termen velger å kalle det.

-       ¨

Hjernen hos en HSP bearbeider den informasjonen som vi får fra våre ulike reseptorer, syn, øre,lukt på ett dypere plan enn hos andre. Det betyr at en HSP kan få like mye ut av en samtale på 15 minutter som en person som ikke er HSP kan få på en hel kveld.

Mange av de som er overfølsomme har kjent seg på utsiden av seg selv hele livet og passer på at de ikke er i stand til å gjøre like mye som en mer robust person,

Mens noen få som blir obs på sin tilstand og godtar og gjør noe med den vil forbli og kanskje bli enda mere robuste enn andre.

De som har akseptert at han eller hun er HSP og klarer å tilpasse seg dette, kan få mye bedre livskvalitet en ikke HSP mennesker

Tidligere ble mennesker med HSP blitt kalt for ”introverte”  Det stemmer ikke, forresten er kun en liten promille av HSP utredet.

EN HSP tar inn mer inntrykk enn andre, derfor kan denne personen bli overstimulert, noen må gå i terapi og blir oppfordret til å oppsøke situasjoner de i utgangspunktet ikke tåler for å forsterke det ytre skallet for å komme vidare. Dette er helt feil for en person med denne legningen.

En Hsp må lære seg å kjenne sine reaksjoner og passe på at han eller hun  til tider har mulighet  til å trekke seg tilbake for å bearbeide tanker og inntrykk, I dag finnes det ikke så mye plass for mennesker av denne typen, Det er egenskapene som fleksibilitet og stress som gjelder.

OBSERVER OG DERETTER HANDLE

Det er ett typisk mønster for en HSP, uten denne legningen haddde di ikke kunnet være skapende sjeler, enten de skriver, maler, er skuespillere, scenekunstnere, standupere eller musikere. Personlighetstrekkene ved HSP er nemlig meget nært knyttet til kreativ skapelse

 Jeg har diskutert med venner , både i inn og utland hvorfor noen er spesielle og  tar alt innover seg og er spesielt oppmerksomme på omgivelsene, om dette er ett valg, eller om det bare er slik vi er skrudd sammen.

ETT LITE EKSEMPEL

Ett eksempel på min måte å iakkta og resonnere: for to uker siden fikk jeg ett oppdrag i  Kiev Ukraina, jeg fløy KLM fra bergen , og skiftet fly  i Amsterdam. På flyet var der 4 cabincrew, en mann ca  40-42 år mørkt hår, farget, ca 95 kilo, hadde sannsynligvis vært i syden fordi han hadde hvite merker etter solbriller fra ørene og frem, beltet hans var svart , svarte sko og han hadde på seg en vest når han tok imot oss i døren, når kan kjørte salgstrallen hadde han på seg ett forkle som var litt for lite, jeg satt på plass 20 c ved siden av en hollender i midten og en amerikaner på sete 20 A.  Cabinsjefen var en kvinne, ca 178 høy, slank og ca 36 år gammel. Når de serverte maten på flyet, kom de først med drikke, den ble servert fra  midten og bak av desse to  fra cabinpersonalet,  jeg la merke til at de gikk tom for vanlig coca cola (som for øvrig ble servert i de aller minste boksene) på rad nummer 18, og hadde kun cola light  når de kom til seterad 19, Jeg fikk en cola light og en boks appelsinjuice, maten som ble servert var enten kylling med ris, eller fisk.. når salgsvognen kom ble den betjent av en blond kvinne med permanent som kom fra ett eller annet østeuropeisk land , hun var ca 170 høy, god og mett og ca 50 år gammel… den siste personen husker jeg derimot ingenting om ,jeg vet det var en kvinne, men for meg fremstår hun bare som en skygge vi landet 4 minutter før rute på gate d 42

Jeg gikk opp trappen og  ut i korridoren for å gå igjennom ny passkontroll og securitycheck.  Jeg spaserte mot gaten som var D 72 med avgang kiev. På vei dit, stoppet jeg og kjøpe meg en pils, når jeg satte meg ned med den, kom den blonde høye flyvertinnen forbi, jeg la merke til at hun hadde en flekk med størknet blod på overflaten av høgre tommel..  når jeg venter ved gaten så kommer akkurat samme crewet som vi hadde fra bergen og passerer oss for å gå foran oss i sikkerhetssjekken. Jeg tenkte at det var jo ganske stor tilfeldighet, siden der tar av og lander ett klm-fly i minuttet fra AMS.. når jeg kom om bord i flyet så sto cabinsjefen der med hendene på ryggen og ønsket oss velkommen. Jeg nevnte for henne at jeg hadde reist med dem som crew fra bergen, og at det var litt av en tilfeldighet at de skulle videre  til Kiev, jeg spurte henne om hun hadde kuttet seg på hendene, hvor hun ser på meg og lurte på hvor i all verden jeg kunne vite det ?  fordi hun hadde kuttet seg på en avis i en kiosk og ikke i flyet, Hun lurte på om jeg hadde ”Stalket” henne, og jeg måtte fortelle at jeg hadde observert det når hun gikk forbi, jeg  la også merke til at vi reiste videre med samme flyet som hadde flydd oss til Amsterdam, en Boing 737-300.  Jeg satte meg bak på  rad 21 D , sovnet og våknet ikke før jeg var fremme i Kiev. Hvorfor legger jeg merke til slike ting, og hvorfor i all verden husker jeg dem,

Hvorfor vet jeg at en Boing 737-800 har 186 seter, Det har jeg faktisk svaret på, fordi sist jeg dro hjem fra afganistan så  var vi kun 40 passasjerer og derfor regnet jeg meg frem til at vi hadde 62 rader, og ergo ville alle pasasjerene kunne få hver sin 3 seter og kunne legge seg ned og sove hele veien frem, bortsett fra når vi var innom tyrkia og skiftet crew, gikk inn i den kombinerte ankost og avgangshallen og måtte betale 4 euro for en boks med mineralvann og 24 euro for en flaske absint,  69% av merket Grande Absint

RAINMAN? NOPE !!!

Det er kanskje ikke rart at hodet koker over en gang iblant

Jeg har aldri følt meg annerledes eller spesiell på noen måte, jeg lever ett hektisk liv som skulle kunne tilsies at jeg lider av ADHD, noe jeg definitivt ikke gjør, men jeg merker at etter perioder med mye reising , jobbing ,tenking og observering, så blir hodet ganske fullt og jeg kan legge meg og sove og ikke våkne av verken telefoner eller dørklokker.

Jeg tenker at dette er prisen jeg må betale for å få jobbe som jeg gjør, dette gjør meg til en god collector, jeg har aldri følt meg annerledes eller spesiell, men jeg har fått kjeft av mine barn fordi jeg ikke har vært til stede, selv om jeg har vært hjemme..

I de rette omgivelsene kan overfølsomhet kanaliseres. En HSP er en rik kilde av kapasitet som bare kan øses ut over de rette omgivelsene, Han eller hun kan se løsninger som ingen andre klarer å se, og med riktige forutsetninger er personen en enorm styrke for arbeidsplassen

STYRKE ??

Det er viktig at lederne i en bedrift med en HSP blir bevisstgjort på at det finnes personer med denne typen personlighetstrekk i firmaet, tenk så mye de kunne ha dratt ut av sine ansatte, Samtidig så tror jeg ikke en HSP ville fungert optimalt i ett kontorlandskap, jeg tror at de ville fungert best i litt avstand, Jeg selv er supersosial, men kanskje ikke alltid så utholdende, å treffe nye mennesker setter i gang mange prosesser i meg, Det at jeg har fylt på utdannelsen min med kurs i ”human behavior” og ” Micromimikk”  var kanskje ikke ett sjakktrekk sett i ettertid, fordi da har jeg ekstra  egenskaper utover en eventuell HSP, som gjør at jeg ikke bare er var på menneskene rundt meg, men også på mimikken, kroppsspråk og microsignalene i mennesker som passerer meg, jeg husker øynene til alle mennesker jeg har møtt, jeg husker ikke alltid navnene, men stedene, settingen, og evt uttalelser de har kommet med , selv om vi snakker 15 år tilbake i tid er brent fast i hodet mitt,  

Jeg har vært heldig fordi jeg tidlig ble observert og plukket opp i og satt i jobb der jeg kan gjøre nytte for meg av mennesker som var fremsynte nok  til å se at  min  personlighet faktisk passet inn i ett unikt system som var uavhengig av min karriere som programleder og hypnotisør

Samtidig så klarte jeg tidlig å "temme" villdyret og klarte å kontrollere impulsene som kom mot meg f.eks på byen, eller på scenen, jeg står på scenen kanskje en gang i uken med så mange som 18 mennesker på det meste, som jeg skal kontrollere og få innpass i hjernene til i forkant av et show, gjerne med 6-800 publikum i salen, og etter flere 1000 show har jeg gjennom årene lært meg å ta kontrollen over både publikum, meg selv og gjestene i salen, Jeg hensetter meg selv i en egen transe tror jeg, går inn og leverer varen som kunden har bestilt, trekker meg tilbake i garderoben, sitter der som klovnen med den ene spotlighten på meg når alle de andre har gått hjem,, stikker på hotellrommet, tar meg en dusj, ser en film og sovner , og våkner av at jeg har forsovet meg igjen...Jeg ble forsket på av noen professorer og forskere for noen år siden, og gikk med metervis med elektroder på kroppen og hodet mitt for å måle hjerneaktiviteten min under ett liveshow,  for det første så jeg rimelig dum ut, for det andre var signalene snåle.. når jeg gikk på scenen gikk pulsen ned,  blodtrykket senket seg drastisk, men temperaturen målt i hodebunnen steg med over 2 grader underveis ishowet, og var normal 10 min etter at jeg var ferdig, Derfor er jeg livredd for å gå på scenen med 39 i feber..

SIGNALER !!

Ett annet tegn på en HSP er at personen veldig ofte kan føle hvordan andre mennesker føler seg uten at vedkommende trenger å si noe, Når noen blir såret av en kommentar som blir sagt i en forsamling merker en HSP det umiddelbart, mens andre bare fortsetter å prate ivei. Jeg merker at jeg selv er meget dårlig på smalltalk, jeg sier det som falller meg inn og det jeg tenker og gidder ikke legge noe i mellom, selv om det finnes en motsetning i det, DA kan jo det være jeg som sårer noen i stedet for omvendt?

Jeg forholder meg til ting som blir sagt eller gjort , Jeg leser med en gang hva som er virkelighet og hva som er svada, og må ta de valgene som hodet mitt sier er virkelig.

I mitt liv har jeg både i min tv verden og ute i krigsområder måttet ta valg  som har hatt umiddelbar konsekvens, enten det har vært i en talkshowsetting eller i en ekstrem situasjon, Det som kjennetegner en Hsp er at han/hun er handlekraftig og har evnen til å snu seg rett rundt om  situasjonen skulle kreve det.

Det interessante er at mennesker som ikke i det hele har desse egenskapene virkelig tror de har dem, nettopp fordi de er mindre Følsomme.

Desverre er det en del mennesker der ute som misbruker andre menneskers tillit og etter ett weekendkurs i silvametoden, coachingkurs eller hypnose for den del, setter igang med å kalle seg klarsynte, hypnotisører eller overnaturlige behandlere og tar inn pasienter som sitter med fasiten selv og bare trenger bekreftelse på sannhetsgehalten i det de tror..Dette tar de betalt i hauger og dunger for..

FY SKAM..

Kjennetegnene på en overfølsom person er feks:

1. Du blir lett overveldet av lukt, lys og lyd

2. Du blir ofte overstimulert når det er mye som hender rundt deg på en og samme tid

3. Du kjenner ett sterkt behov for å komme deg for deg selv og ha det stille rundt deg når skjer mye på 

   jobb og i hjemmet

4. Du kjenner ofte uro i kroppen og har en tendens til å tenke for mye

Sånn nå fikk jeg DET ut av kroppen, så slipper jeg å tenke på det lenger..

Ha en god kveld, hilsen torgrim

Er du god på å dra en hvit løgn??

Ett stadig gjentagende tema er bløff, løgn, usannhet, unnskyldning (kjært barn har mange navn)

Ekte og dyktige løgnere må kunne fremstille løgnen troverdig og spille en rolle, samtidig som de leser publikumet sitt

Vi lyver i snitt 5 ganger per dag, og noen av oss er naturlige løgnere, men løgner er ikke alltid umoralske!!

 Tenk deg at kollegaen din kommer inn på kontoret med en grusom frisyre, hva gjør du? de aller fleste slipper en liten hvit løgn! " så fin du er på håret" !! Før du har fått tid til å reflektere over at det faktisk er en løgn, man kan jo selvsagt undres over om det er en løgn. løgnen er jo per definisjon bevisst, men en usannhet er det i allefall, men det er gjerne en uselvisk løgn.

Den hvite løgnen er den vanligste, av de fire til fem løgner vi i gjennomsnitt serverer per dag er de flaste karakterisert som vite løgner, og oftest handler det om falske kompliment.

For de fleste mennesker strir det å si til noen at de ser grusomme ut og velger heller å lyve i stedet.

Men en hvit løgn betyr ikke at det er en god løgn, bare at den ikke er så veldig stor. De fleste som benytter seg av hvite løgner bruker dem stort sett til å imponere andre og rosemale sin egen person.

Over 80 % vil uten å tenke seg om lyve på ett ansettelsesintervju for å fremstille seg i ett bedre lys, Det er egentlig helt logisk, Når arbeidsgiveren spør! "er det noe mere du vil si om deg selv?" ingen med vettet i behold ville fortelle om den gangen han eller hun ble tauet  inn av politiet etter å ha blitt for full på byen, Man sier at løgner er umoralske, med dette hindrer ikke oss mennesker i likevel å gjøre det, noen mener at det er dumt å IKKE lyve i visse situasjoner..

Selv om kanskje ikke alle løgner er umoralske, så kan de bli desto med pinlige... noen ganger blir løgnen større enn gjerningen.. feks i saken om patrick sjøberg som selv skriver i sin selvbiografi om  han og sven nylander var ute og festet under vm i gjøteborg i 2006. etter en hard natt ble de stoppet av politiet mistenkte for å være ruset på narkotika, Sjøberg tilstod umiddelbart, mens Nylander nektet og mente at noen måtte ha puttet noe i drinken hans uten at han visste om det. Når han endelig tilstod at han virkelig hadde tatt Kokain, var løgnen blitt mye større enn selve ugjerningen.

Ett annet eksempel er Bill Clinton som ved bruk av ordkløveri og definisjoner av hva sex egentlig var og hva som kan defineres som sex rotet seg inn i en smørje av løgner og selvmotsigelser i lewinsky saken.

"I DID NOT HAVE ANYE SEXUAL RELATION WITH THAT WOMAN, MISS LEWINSKY!!!" Han hadde bestemt seg for at oralsex ikke hadde noe med sex å gjøre. Og når resten av historien ble gjort kjent var han bondefanget, av det som i utgangspunktet handlet om en omdefinering av ord for å slippe unna. Jeg tror han hadde kommet bedre ut av det ved å si. "Ja jeg gjorde det, det var dumt, jeg gjorde noe jeg angrer på, men jeg er ikke noe mer enn ett menneske på tross av vervet som amerikas president". Hadde han gjort det i utgangspunktet hadde nok den skandalen lagt seg mye raskere.  Dette er en klassisk måte å prøve å komme unna en usannhet, at man henviser til at man mente noe annet en det man i utgangsunktet sa!!

Ekte og dyktige løgnere må kunne fremstille løgnen troverdig og spille en rolle, samtidig som de leser publikumet sitt. Om man ikke blir trodd må man veldig raskt forstå det og endre taktikken.

De personene jeg snakker om nå er naturlige løgnere siden de var barn og er flinke til å lyve uten å være psykopater eller mytomaner, En mytoman er egentlig ikke så god på å lyve, men lyver tvangsmessig på en ustrategisk måte og er meget lett å gjennomskue. Psykopaten derimot er også en god løgner, men lyvr uten skrupler eller å ha dårlig samvittighet. De naturlige løgnerne er, bortsett fra å være gode skuespillere, snartenkte mennesker med god hukommelse, de planlegger hva de skal si og tilpasser kroppspråket sitt til løgnen.

Politikere sies å være dyktige løgnere, men det finnes det ikke noen forskning på, derimot  er det ødeleggende for deres karrierer om de skulle bli tatt i løgn, enten den er liten eller stor, noe vi så ett godt og ærlig eksempel på der en fremtreden frp politiker ble tatt med buksa nede i Riga ( fortsatt vet vi ikke hva som er sant, men politikeren er i allefall ærlig og tilsto kanskje både sannheten og mere til fordi det ikke ligger til hans natur å servere hverken små, hvite eller store løgner. Jeg respekterer mennesker som står for hva de gjør og på tross av massivt mediapress klarer å stå oppreist i en heksejakt som kanskje bunner ut i en uskyldig hendelse)

Når vi snakker om barndommen og ungdommen så friserer vi og pynter litt på historiene  i over 90 % av tilfellene, enten for å få frem og understreke humoren i historien, eller gjøre den mere spennende, Det som altså blir kallt "å pynte på sannheten" Kanskje gjør vi det ubevisst?? en undersøkelse fra university og Hull der man dypintervjuet 1600 mennesker, viste seg at over 20 % hadde minner fra fortiden som ikke eksisterte i virkeligheten, en person mente at han hadde sett en levende dinosaur og en annen var overbevisst om at han hadde vært en profff fotballspiller i sine unge år , selv om  alle visste at han ikke hadde spilt fotball. Men å punte på sannheten er ikke det samme som en løgn. en løgn er funnet på av noen med overlegg, men igjen uansett om det handler om forvridde minner eller løgner så forverres det ved å prøve å bortforklare seg, noe som avler mer løgn.

Gjennom Mine år som hypnotisør og min bakgrunn innen avhør og micromimmic, (også kalt mikroyttrykk) så kan man trene seg opp til å avsløre løgneren gjennom de små detaljene. 

Løgneren kommer til å forsøke å kontrollere ansiktsutrykket, Det gjelder å være oppmerksom på de mikroutrykkene som dukker opp med gjevne mellomrom når en spontan reaksjon får løgneren til å tape ansikt.

Ett eksempel på mikroutrykk er att det rykker til i munnviken, noe som indikerer at det man sier har en underliggende betydning,

Ett annet eksempel er smil eller latter som ikke etterfølges av øyenbevegelse, ekte latter og smil vises både i munnen og i øynene

Mikrouttrykkene gir uttrykk for ett av de syv universelle ansiktsutrykkene : Ekkelt, sinne, sorg, lykke, forhåpning og forakt, og det skjer på under 1/25 del av ett sekund, noe som gjør at man ofte må filme løgneren/gjerningsmannen og spille opptaket i slow motion for at øyet skal kunne se de minimale endringene i ansiktet, trigget av avhører eller situasjon.

Prøv å sett sammen all denne informasjonen til verbale markører, let etter motsigelser, og funder på bakgrunnen til hvorfor løgneren sier det han gjør...

hvorfor gjør vondt vondt ??

etter ett uventet møte med Norsk helsevesen. Der jeg fikk den surrealistiske opplevelsen det er å gå inn døra og snu, så har jeg begynt å undre meg på nye trivielle og eksistensielle og kanskje spørsmål som kun et barn kan stille seg..

HVORFOR GJØR VONDT VONDT ????

Hva er smerter og hvorfor kommer de, er det ikke nok at vi skal få en skade på eller i  kroppen , om ikke vi skal få smerter i tillegg??

Smerter er ett symptom på at noe er galt i kroppen din.. selv om jeg synest det er unødvendig at  man skal måtte få smerter av skader som er åpenbare, som  kutt i fingeren..

Er vi laget slik fra begynnelsen at  vi får smerter og går til legen som utifra symptomene og hvor smerten sitter og kommer fra kan stille en diagnose og behandle skaden, ?  var vår herre så framsynt  når han skapte mennesket at han  så inn i fremtiden og kunne forutsi peniccilin, medisiner generelt, MRI , CT, transplantasjoner.. og derfor utstyrte oss med smerter slik at  når utviklingen var kommet langt nok så kan men endelig bruke smertene til noe positivt?  Ergo har vi gått rundt med vondt i 1000 er av år til ingen nytte, eller er det slik at smerter kom først de siste 100 årene??

Jeg tror at man i de tidligere år hadde vondt, men at mennesket har lært seg selv å unngå handlinger som nettopp gir smerter, basert på erfaringer gjennom barndommen så blir man tillært at ett kutt i fingeren er vondt om en forelder kutter seg og brøler opp, på den måten trigger og lærer man opp barna at blod skal forbindes med smerte ergo så lærer vi barna at man ikke skal frykte bare blod , men også smerte som da igjen gjør vondt

Frykt for smerte (diffuse smerter, som oftes I rygg og nakke)

Frykt er en naturlig reaksjon på smerte. De fleste menneskers umiddelbare reaksjon på vondt i muskler og ledd er å prove å unngå den handlingen, som ser ut til å være årsak til smerten. Det kan sikkert være lurt i visse sammenhenger, for eksempel om smerten henger sammen med det å løfte noe meget tungt.

Men om man pga frykten for å få vondt, beveger seg mindre og annerledes , så  er risikoen for belastningskade desto større fordi man da bruker andre muskelgrupper  som ikke er trent til de innøvde bevegelsene

Du risikerer da å havne i en ond sirkel der smertene får utvikle seg fritt ,og vanlige handlinger blir vanskeligere og vanskeligere å utføre fori ditt imaginære smertesett har innstilt seg på at dette gjør vondt.. noe som igjen vil fore til at du kan trekke deg tilbake fra samfunnet og livet generellt,

Dette er min generelle  oppfatning av  det jeg velger å kalle Diffuse smerter, basert på smerter som kan være initiert pga skade, eller sykdommer, i alle fall er det smerter som indikerer en eller annen form for sykdom og skal behandles, det some er felles for alle diffuse smerter er at de oftes ikke har en entydig årsak, , de er oftes ikke farlige, men er vonde, og skal behandles deretter

En måte å unngå denne typen smerter på er å gjøre motsatt av hva hodet og kroppen din sier, vær i bevegelse og bruk kroppen din for å unngå feilbelastninger som ytterligere vanskeliggjør situasjonen din

Vi reagerer alle forskjellig på smerte, vi beskriver smerten forskjellig, reaksjonsmønsteret er forskjellig

Måten vi presenterer smerten og måten vi reagerer på kommer an på hvem vi er, hva slags erfaringer vi har med smerte hva slags holdninger vi har til det og forventningene vi har til den som lytter til beskrivelsen vi selv gir..

Oplevelsen er fysisk og psykisk

Smerter skyldes en fysisk påvirkning, som nervesystemet reagerer på. Reaksionen er både fysisk, og psykisk: vi blir forskrekket eller får angst, noe som igjen utløser fusiske stressreaksjoner som  økt hjertefrekvens, pusteproblemer(hyperventilering ) og svimmelhet..

Opplevelsen av smerte er litt forenklet forklart, summen av den kropslige og den følelsesmessige delen. ,En person kan føle smerten fordelt på 4 deler kropp og en del følelsesmessig ,en annen kan føle akkurat et motsatte, Begge har like vondt men fordelingen er avgjøremde for hvordan personen reagerer og oppfatter SIN smerte

Utifra det, kan vi dra konklusjonen at  vi har to smerteoppfattelser, en kroppslig, og en følelsesmessig

Den kroppslige formidlet gjennom  smertenervesystemet, og den følelsesmessige gjennom MÅTEN vi tolker signalene som blir sendt gjennom  smertenervesystemet..

SMERTENERVESYSTEMET er delt I 2 , det perifere og sentrale smertenervesystemet og det autonome smertenervesystemet

1. det perifere og sentrale nervesystemet

Når vi føler smerte, skyldes det at millioner av skademottakere –, eller receptorer – som sitter i hud, sener, ledd og muskler.

Gjennom receptorerne kjenner  vi kulde, varme og smerte.  Receptorerne merker, at der er fare på gang og sender beskjed via nervetrådene til ryggmargen, hvor nervebaner, som utgjør det sentrale smertenervesystemet, sender beskjeden opp til hjernestammen, hvorfra den sendes videre til  sanseområdet og til det limbiske system, som er sentrum for vår følelsesmessige opplevelser av smerten

I Ryggmargen finnes også nedadgående nervebaner som igjen hemmer de oppadgående signalene. Via dei kan man ved fysisk berøring, massasje, varme, kulde og boblebad, hemme smerter I nakke rygg og skuldrene, dog for en kort tid, men kanskje nok til at man får nullstilt seg og kommet seg i bevegelse som kan være med å lege de umiddelbare smertene og hemningene du har på bevegelsesmønsteret ditt pga smerten.. Denne dempingen varer bare en kort tid, men kan likevel være en virksom måte å få kroppen din I riktig posisjon igjen..

De fleste reagerer ikke kun passivt eller kun aktivt på smerte, som regel er det snakk om en kombinasjon, Hvordan vi reagerer avhenger av vår egen kropp og psyke, og den kunskapen og de erfaringer vi har, men reaksjonen påvirkes av sammenhengene vi lever og arbeider I, 

Om for eksempel normen I din egen familie er at når man får vondt så er man opplært til å bite tennene sammen og fortsette å arbeide, er det best å reagere som den passive typen, om kulturen på jobben er at , “er du syk så går du hjem” når man føler smerter, og holde seg hjemme til man er frisk, kan det bli veldig vanskelig å reagere aktivt.

Min konklusjon er at vi alle er påvirket av den holdning til sunnhet og sykdom som  er dominert I det microsammfunnet I samfunnet  du er vokst opp i.. De aller fleste lærer seg å leve med smerten og fortsette å være aktive og høyner på den måten smerteterskelen for hva som er vondt

GRUNNEN TIL AT JEG STILTE MEG SELV DETTE SPØRSMÅLET ER AT JEG VED MITT SYKEHUSOPPHOLD GA MEG SELV MULIGHET TIL Å STILLE MEG SELV TIL VEGGEN OG TESTE UT TEORIER FOR HVORVIDT JEG SELV KAN STYRE MIN SMERTE, EVT. Å FJERNE DEN  TOTALT ELLER DELVIS..

 MIN KONKLUSJON ER GANSKE INTERESSANT FORDI JEG FIKK FØLE DEN PÅ KROPPEN SELV, UNDER  FULL MONITORERING AV REFLEKSJER , HJERNEAKTIVITET, EEG OG EKG, PLUSS BLODTRYKK, OG UNDER FØLGER MIN OPPLEVELSE AV SMERTER OG VONDTER...

Jeg sa meg villig til å være forsøkskanin for elevene som skulle lære seg å sette sprøyter, både å måle blodagass, ( en åre som er vanskelig å finne) I tillegg til veneflon, og alle de andre prøver som skulle taes av meg.

Rett I forkant av  hendelsen hadde jeg blitt kjørt inn på  akuttmottaket og hadde ett blodtrykk på  239 over 141.. noe som ikke blir noe lavere ved en stressopplevelse det er som  hodet og kroppen går igjennom  ved en akutt inleggelse på sykehus.

Når jeg fikk roet meg litt ned og sagt ja til å la elevene bruke meg som nålepute hensatte jeg meg I en selvhypnotisk tilstand der jeg ikke skulle føle smerter. ( jeg har testet dette ut på andre friske mennesker  I andre situasjoner, med forbløffende resultat)

 Når jeg lå I sykesengen og de startet med stikkingen var det første  med dyp og intens fokusering på indre følelser, I min tilstand  viste EEG,en en kraftig    økning I Theta aktivitet. noe som symboliserer intens mental aktivitet, og intens aktivitet I det sympatiske nervesystemetdet indikerer mot forventningen at kroppen er er avslappet, men heller  mot at kroppen er klar for aksjon. I denne tilstanden   følte jeg ingen smerter eller utløste blødninger selv med meget høytblodtrykk og over 30 stikk med nåler.

Det jeg gjorde har en slående likhet til placebo-respondent kontra placebo-non-respondent. Samtidig er det sterke beviser for at mangelen til respondering til smerte hos hypnotiserte personer i seg selv er mer enn en placebo-effekt.

Et eksperiment utført I 1969, har vist at smerteterskelen og smertetoleransen er meget opphøyet under hypnose, men kun smerteterskelen er opphøyet etter placebo-bruk. Faktisk viste eksperimentet at hypnose i seg selv har en placeboeffekt, men også en annen effekt som øker smerteterskelen og smertetoleransen ytterligere.

Ergo er min endelige konklusjon at vondt gjør vondt fordi vi forventer det, og vi har faktisk mulig til å gkunne tenke oss bedre uten den smerten med fokus på vår indre sjel

tabula Gratulatoria i anledning min 45 års dag

Dette er mitt "tabula gratulatoria" til mine venner

Den 28 august i 1966 ble det født en gutt på volda sykehus..ca 2,5 kilo .Etter hva det ble sagt så hvar han så liten at han kunne sove i en skoeske. han ble døpt for Torgrim Holte og er i akkurat dette øyeblikket blitt 45 år, han har vært gift, skilt, samboer, en haug med kjærester og har fått 4 nydelige barn, med 2 forskjellige vakre kvinner  som begge har gitt de vakre genene sine videre til  våre barn.

Jeg har 2 søsken, en eldre søster og en yngre bror, Jeg er velsignet med at  mine foreldre lever og er friske begge to, jeg er også så heldig at min bestemor fortsatt lever og er sterk og klar.  Min første sønn Sindre ble for tidlig født, og døde 3 oktober 1986, min første datter Cathrine ble født Jonsokaften 1990, også hun for tidlig født, men hun var en stayer og på tross av at hun ikke veide mer enn vel 1,5 kilo har hun vokst opp til å bli verdens vakreste unge kvinne, Hun Jobber som ett uvær og gir aldri opp, en rettferdighetssans utav en annen verden . Min Eldste sønn Marius fyller 18 år om 1 mnd og 2 dager. Han går siste året på videregående på Bømlo for å få studiekompetanse etter 2 år på medialinjen på stord.. Han har også arvet rettferdighetsasansen og en underfyndig humor som jeg elsker å høre på, Min yngste sønn flyttet for en uke siden på hybel på Stord og proklamerte stolt at , " nå er jeg min egen herre og eg eig min eigen brødkniv" ,

Dette er LIVET mitt, dette er de menneskene jeg lever for. I henhold til "dødsklokken" skal jeg dø den 27 september 2046, (faktisk så mye som 1.107,326,962 sekunder igjen, as we speek". så jeg har en del å gå på fremover. Tid som jeg ønsker å bruke på dem som betyr noe for meg

 Jeg har gått på handelskolen, medielinje, musikklinje på folkehøgskole, utdanning innen forsvaret, jeg har vært hotelldirektør, jeg har vært videoprodusent, journalist, telefonselger,typograf, fotograf, markedsjef for tv produksjonselskap, Jeg har vært medierådgiver for hopplandslaget, jeg har vært coach for verdenstoppen i hopp, Jeg har vært medierådgiver for mange andre selskaper, holdt motivasjonsforedrag, laget røykeslutt dvder for å hjelpe folk å slutte å røyke, Jeg har Jobbet på møbelfabrikk og laget rumpehull til gyngehester, Jeg har vært DJ, Jeg har drevet nattklubb, vært postbud, laget musikkvideo for Jørn Hoel, undervist i media, Jobbet som mental coach. Jobbet i Eventbransjen,Jobbet i radio, jobbet i forsvaret++++++ 

Samtidig har jeg levd ett annet liv der jeg har fått leve ut meg selv og mine drømmer og ønsker om å bevise for meg selv og alle andre rundt meg at jeg liksom skulle være AAE. ( les mer om det lenger nede i  innlegget mitt)

Jeg har laget 24 reiseprogrammer i båten min Mary constance , og fått oppleve å treffe masse hyggelige mennesker på båtturene mine, bla smokie, bellamy brothers, beth hart, og en hel haug med kjendiser som har en historie å fortelle, men felles for dem alle er at de har stort sett samme historien å fortelle som meg selv. Det er såklart interessant at brødrene fra bellamy brothers er utdannet veterinær og psykolog, at Bath Hart er tidligere narkoman, men de menneskene jeg har satt mest pris på å møte er de menneskene som bor alene på en øy, de som bor alene og har skilt på kaien hvor det står, "her er alle velkommen"  De har en historie å fortelle om som slår beina under meg hver gang jeg er så heldig å løpe inn i en slik person

Jeg har laget nesten 450 hypnosetvprogram i 9 land, jeg har hatt over 2000 hypnoseshow på scene, jeg tilbragte store deler  av 90 tallet på balkan under krigen i det tidligere jugoslavia, jeg var på besøk i 5 dager hjemme hos kong fadh før han døde 2 år senere, jeg har fått møte kjente  mennesker som jeg kanskje en gang så opp til, men som for meg nå er vanlige mennesker.

Jeg har vært på fest med Phil Collins, starvet i fanget på Tina Turner, på fylla med Boris Becker og Jannick Noa , Sett Whitney Houston sitte i garderoben min og sette heroinsprøyte på seg selv, Jeg har jammet sammen med  Carlos Santana, Jeg  har deltatt i en haug med tvprogrammer som gjest, jeg har spilt revy, jeg har hatt regi på lokalrevyer , Jeg fikk æren av å  være sammen Mikael Gorbatsjov i 24 timer sammen med to andre tv personligheter i ett program som heter chappe belle  for fransk tv.  Jeg hadde Robbie Williams som gjest i tv showet mitt i tyrkia, og haugevis av "kjente " gjester i programmene mine i Saudi Arabia, 

Jeg hadde også en gammel dame som hadde mistet 8 familiemedlemmer i jordskjelvområdene som gjest, Jeg fikk besøk av en ung gutt med kreft som hadde fått 3 uker igjen å leve, Jeg hadde en transsexuell person som hadde skiftet kjønn og angret og ville skifte tilbake også som gjest i programmet mitt,  Jeg var på besøk og hadde show for regjeringen og presidenten i Tunis få uker før revolusjonen startet, Jeg har blitt skutt på,  jeg har opplevd granatnedslag rundt føttene mine, Jeg fikk medalje fra forsvaret med heder og anerkjennelse som veteran på utenlandsoppdrag, jeg fikk fikk brev fra den amerikanske forsvarsledelsen om at jeg "improved the moral of the soldiers in task force 201 and your excellence in your proffesion give great credit upon your selfe and your country" Jeg ble nominert til gullrosen i montreux som første nordmann og programleder  for ett utenlandsk tv-program

INGENTING AV DESSE OPPLEVELSENE SPILLER NOEN ROLLE NÅR REGNSKAPET SKAL GJØRES OPP!!!

Jeg har en venn som heter Brynjar som holdt på å slå meg helseløs når jeg ba ham bære kofferten min når jeg startet min første tv serie i tyrkia, han presset meg opp mot veggen og sa "GLEM ALDRI HVOR DU KOMMER FRA, GLEM DET AAAALDRI!!!!!!! OG BER DU MEG OM Å TA KOFFERTEN DIN EN GANG TIL KJEM EG TIL Å GRISEBANKE DEG.. Dette er kanskje de viktigste ordene jeg har blitt fortalt noensinne, Jeg har vært heldig som har fått leke med gode venner gjennom livet, folk som har holdt meg igjen når jeg har vist det minste tegn til å lette fra bakken, Jeg har opplevd svik og kjærlighet , og jeg har som alle andre hatt mine oppturer og nedturer, venner som har kommet og venner som har gått, men noen har vært konstante,

 Jeg lærte av min venn Brynjar at jeg skal søke de ekte menneskene, de som er , ikke vil være, de som klarer  seg med å være dem de er og ikke trenger å bevise noe hele tiden. De fleste menneskene er nemmelig angrepet av  det som kalles AAE , ABOVE AVERAGE EFFEKTEN: Dette innebærer at vi har en tendens til å anse oss selv som bedre og dermed annerledes enn de andre- som litt uvanlige, dette er universalt over hele verden, og har mange navn, feks "illusorisk overlegenhet" eller " Lake Wobegon - effekten. etter komikeren og forfatteren Garrison Keillor som skapte ett sted der " alle menn er sterke,alle kvinner er vakre og alle barn er bedre enn gjennomsnittet,  Jeg prøvde å teste dette ut i ett foredrag jeg hadde for ett firma for ett par år siden der jeg ba alle som følte seg overlegen sidemannen  om å løfte armen i været. Ingen gjorde det, paralellt med dette så fikk alle ett ark med spørsmål om bla. det samme som var anonymt og skulle leveres tilbake til meg etterpå, og over 92% svarte at de følte seg overlegne sine kolleger..

Men vi er ikke overlegne noen, , Vi har nok med å være overlegne oss selv. Selv om vi tror vi er bedre komikere, bilførere, hyggeligere enn andre, mer kunnskapsrike, bedre ledere, , så er vi fortsatt bare oss selv, grunnen til at vi blir slik kan være at vi har lav selvtillit? Hvorfor skal vi ha det? kan vi ikke bare godta at slik er vi??

Derfor bestemte jeg meg for ikke å la  meg affisere av alle desse storhetene jeg traff i min vei, de er vanlige mennesker som meg og deg, de har blitt født, de må på toalettet innimellom, de må ha mat, noen gjør ett bra arbeid, andre gidder ikke, eller trenger ikke å arbeide, noen er korrupte og andre er verdens ærligste,andre igjen er verdens herligste, Jeg fikk ett spørsmål på mail i dag om hva det største jeg har gjort med hypnose sånn hendelsesmessig???  Jeg svarte at de største opplevelsene jeg har opplevd er "offstage"der jeg kan hjelpe mennesker med problemer i hverdagen og få dem på beina igjen

Men alle er mennesker skapt av mennesker og like mye verd, samme hva farge religion, verdensdel de kommer fra  eller hvilken status de innehar. 

Når jeg spurte min mormor hva hun ønsket seg til bursdagen så svarte hun "fred på jord" Kloke ord av en kvinne som hadde opplevd sykdom  fred krig og igjen fred,  Idag har jeg valgt å sitte hjemme alene og kose meg med (tro det eller ei) en flaske pepsimax, altså ingen chablis idag.

Idag er jeg 45 år, og ville ha alle sansene med meg når jeg gikk over dørterskelen inn i de voksnes verden.. jeg kjenner ingen forskjell, Jeg er barbert på skallen så jeg kan ikke se om det har kommet flere grå hår på hodet mitt,  jeg klarer ikke se om det vokser hår i ørene mine, eller øyenbrynene begynner å stormvokse... Jeg er fortsatt en ung mann med  minst 34 år igjen på denne velsignede jord ( om vi skal tro på denne  "Dødsklokken" som skal regne ut hvor lenge du har igjen basert på høyde vekt, nikotininntak, BMI osv)... Jeg føler meg nesten litt snytt, her er jo ingen forskjell jo...

Jeg tror ikke mye på denne klokken , men jeg vet at jeg har så mye å være glad for, og ikke minst leve for... Mange mennesker snakker om "nær døden opplevelser", Jeg tror mere på "NÆR LIVET OPPLEVELSER"   det er snakk om hvordan vi selv som mennesker velger å se på livet. noen dyrker tilstanden der de har sett lyset på andre siden.. Jeg dyrker heller den tilstanden der man ser lyset i fremtiden. Det siste året har jeg hatt mange omveltninger i livet mitt, Jeg har lukket mange bøker, jeg har rensket hodet mitt og jeg har åpnet meg for fremtiden. Jeg har fått den unike muligheten til å bli kjent med masse nye mennesker, og nå er det jeg som bestemmer hva menyen i livet mitt skal være fremover.

Jeg har kommet til ett punkt i livet der jeg må gjøre en del valg, mine barn har blitt voksne, jeg bor alene og kanskje det er på tide å sette meg selv først i livet mitt en liten stund.  Jeg har vært så heldig å få verdens beste lekekamerat, ett menneske som ser hva jeg ser , tenker det jeg tenker, har samme dårlige humoren, samme ville ideene,  samme galskapen og samme motoren som jeg har, skapertrangen, utferdstrangen viljen og lysten og ingen redsel for noe, samtidig så har jeg andre mennesker som er i livet mitt, mennesker som jeg har blitt kjent med over kort tid, andre over lang tid, felles for dem alle er at de er kvalitetsmennesker som ikke bare krever, men også gir av seg selv, som spør "Hvordan har du det da torgrim??"

 Jeg ser lyst på fremtiden, Jeg skal lage masse tv fremover, jeg skal  på veien på en kulturhusturne med hypnoseshowet mitt, og håper jeg treffer mange av Dere der, Jeg skal Feire julen og nyttår i de sveitsiske alpene sammen med nære venner, Jeg bor i ett hus som noen velger å kalle en diagnose og ikke ett hjem, men jeg lever , hver dag hvert minutt, Jeg tror på det gode i mennesket jeg tror på det gode i meg selv, jeg er stolt av barna mine, Jeg har vunnet en kasse chablis fordi jeg unngikk å bli bestefar før jeg ble 45 år.( iallefall som jeg vet om) Jeg er glad for at jeg har en tvillingsjel, jeg er stolt over alt jeg har utrettet så langt, Jeg har verdens beste kompis i Drammen, jeg får respekt, og har opplevd å høre noen si , JEG ER STOLT AV DEG TORGRIM,  jeg puster,elsker chablis, elsker de dype samtalene og vennene mine jeg jobber sammen med og jeg Lever, altså, er jeg......jeg har nådd "tempora heroica" " den heroiske alder" nesten uten skader og hull,og sier meg fornøyd med det og ser fram til mine tilmålte 34 neste år.....

Hilsen torgrim 45 år

INGENTING ER BRA!!!! Er bitterhet egentlig en psykisk forstyrrelse som kan diagnostiseres?

Hva er det som gjør at noen "dyrker bitterheten, mens andre bare rister den av skuldrene og går videre??? 

Om en uke blir jeg 45 år gammel, Huff så gammelt, men dog så ungt, Jeg kan ikke klage på at jeg ikke har opplevd noe i livet mitt, jeg har levd ett liv fullt av opplevelser og utfordringer som  kanskje andre mennesker må leve 4 liv for å nå over, og fortsatt er jeg en ung mann på 44 år ( snart 45), Ja jeg har ting jeg kunne vært bitter for, men har valgt å gå videre uten å dyrke frem flere minner som kan trigge den følelsen, men du verden så mye jeg har å være glad for. tidligere så var ikke mennesker deprimerte, de var bare menneskelige og viste følelser, eller kanskje de var litt rare.. Kanskje jeg er rar,  Jeg bor i ett hus som en nær person omtaler som en diagnose, ikke ett hjem...Ikkew fordi det er klinisk rent, eller fullt av rot , men fordi jeg lever her, og her LEVER jeg... JA , JEG KAN SETTE MEG I JACUSSIEN OG TA MASSASJEBAD KLOKKEN 0400 PÅ MORGENEN, Ja jeg kan tillate meg å stupe i sjøen fra berget i hagen, Ja jeg kjøpte meg kniv og laget mitt første kunstverk i en trestubbe i hagen, Jeg har fjernstyrt tanks som kan skyte gummikuler opptil 30 meter, Jeg har 12 kvm partytelt i hagen, med grill, jeg kan sitte ute og se på månen gjennom stjernekikkerten min, Jeg har 400 meter tau og rapellsele. så jeg kan henge opp rutsjebane som kaster meg rett i sjøen, jeg kan sove så lenge jeg vil, jeg LEVER. mine barn gjør det bra på skolen,og jobb, og jeg har greit med oppdrag og masse spennende prosjekter som gjør at jeg kan velge og vrake fremover.. 

Jeg har få, men gode venner, og jeg er enslig, men ikke ensom.... Det har nok ikke alltid vært slik, selv om jeg har fått truffet enormt mange kloke mennesker, og fått opplevd  alle mine drømmer så blir jeg sittende igjen med en følelse av om " Var det alt" hva skal jeg finne på nå da???  Deprimert har jeg prøvd å være, og det gadd jeg ikke være , så det sluttet jeg med, Jeg har hoppet i fallskjerm, det fikset jeg heldigvis, jeg spaserte ned veggen på aker brygge i horisontalen med de to mennene jeg stoler mest på her i verden som slapp meg ned meter for meter. vi har diskutert om jeg fikset det, men jeg kom ned...blek men fattet, Jeg har vært i 14 land de siste 13 mnd, har ikke peiling på hvor mange show jeg har gjort, eller hvor mange publikummere jeg har hatt.. men her sitter jeg altså  en uke før jeg blir 45 år og lurer på, hva i H.... skal jeg finne på nå.????

Hva gjør du når ingenting er bra og du likevel ikke er deprimert.. hele livet er fullt av motstridende følelser, Jeg er helt ødelagt og har store sår i hjertet mitt av de grusomme hendelsene som har skjedd på utøya , samtidig som jeg er verdens lykkeligste fordi mine barn har det bra , jeg kjenner at jeg burde ha dårlig samvittighet fordi jeg tenker slik , men det kan jeg ikke tillate meg for jeg elsker barna mine over alt på jord.. Jeg er kjempeglad for at  en av venninnene mine er forelsket, men  litt lei meg fordi det ikke er meg hun er forelsket i.. Jeg er Glad for at  Jeg har verdens beste kompis, men er lei meg fordi han bor på en annen kant av landet, Jeg er kjempeglad for at datteren min har fått seg ny kjæreste, men lei meg for at jeg ser henne så skjelden, Hvorfor tenker vi mennesker slik ??

Jeg vet med meg selv at jeg lever ett helt liv, og gjør akkkurat det som passer meg selv når det passer seg, og at ingen kan overstyre min vilje eller ønsker om jeg ikke godtar det.  Jeg har satt mine mål for fremtiden, gjennom hele livet, og de siste årene har jeg tatt livet opp til vurdering den 20 august, for å stake ut neste års kurs...Jeg lever i nuet, og  JEG har kontrollen, hva med dem som ikke har det, hva med dem som bare er negative og destruktive,  20 august ifjor bestemte jeg meg for at jeg skulle samle bakgrunnstoff til 3 bøker gjennom de neste 12 mnd.. og nå har jeg lukket reserchebøkene igjen og skal begynne å skrive.

Jeg har lært mye om menneskesinnet, som konsekvent inkonsekvent, stabilt ustabilt, men også vakkert herlig skapende, drømmende, fordømmende, Jeg har fått personer i livet mitt som har sagt de ordene jeg har savnet mest gjennom de siste 44 årene. (egentlig enkle ord å si,) JEG ER STOLT AV DEG TORGRIM...rart at for noen skal det være letterE å si at man er forelsket eller betatt av noen enn de 4 ordene.. samtidig er vi også her konsekvent ukonsekvense, fordi noen klarer heller ikke å si de siste ordene.., andre betviler hensikten med livet , andre igjen er så glemt at de ikke ser at jeg er full av dimensjoner, at bak artisten, bak klovnen, bak mannen,  bak pappaen, så sitter det en glad gutt som bare vil det beste for alle, han som bare vil at alle skal være venner og snille med hverandre.. MEN JEG ER IKKE BITTER AV DEN GRUNN!!!!

JEG ER NEMMELIG IKKE BITTER!!!, Jeg vet hvem jeg er og hva jeg er og hva mine intensjoner med livet mitt er, og det er at alle dem som jeg har sluppet inn i min personlige boble skal ha det bra..  Blir noen av de syke, eller velger å forlate boblen, blir jeg lei meg, men ikke bitter, Vi har alle ett valg, og vi velger selv hva vi skal velge , eller om vi skal velge å ikke velge og bare følge strømmen, og satse på at det vi ønsker oss mest skal komme til oss istedet for at vi går og tar det vi vil ha.

Jeg traff på en av mine jobber en person som jeg fulgte gjennom noen dager, og det var en av de mest interessante dagene i mitt liv. Å se noen dyrke frem bitterhet. Ingenting var bra, så han noen arbeide, så gjorde de en dårlig jobb og var inkompetent i stillingen, han sammenlignet seg selv  aldri med dem som var bra, men dem som var best, noe som gjorde at han alltid følte seg mindreverdig, og på den måten fikk matet monsteret bitterhet, Han fikk en kanonjobb, men så kom baksiden av medaljen, Han måtte jobbe i stillingen i tillegg. Når han ble forelsket så var han på topp i nøyaktig 2 dager før han begynte å bekymre seg for at hun skulle være utro, at hun skulle lide av depresjon og bli en belastning for ham, at hun  bli påkjørt og lam, eller dø fra ham

Hvorfor er det slik at de som vokser opp i "dårlige hjem, med mye alkohol,vold, mentale overgrep de som får fyken i forhold, eller sparken på jobben likevel ikke blir bitre ?

Jeg tror ikke at de er lykeligere enn oss andre, men derimot kan de ha lært seg å leve med smerten, eller så har de fått en trygghet ett annet sted i livet.

Min venn tror at grunnen til hans bitterhet ligger i oppveksten, i kombinasjon med at han er reflektert og følelsesvarm, . Min teori er at han har hatt en vanskelig og utrygg barndom som gjør at han søker tilbake til det eneste trygge han har, nemmelig det utrygge.. Derfor bygger han opp under sin bitterhet , slik at han kan ha ett sted å rømme i tilfelle det skjer noe positivt i livet hans, Jeg ønsker ikke å gå inn på oppveksten til denne personen, men det å ikke gi aksept og ha det morsomt på hans bekostning, har nok skapt og dyrket frem mye av hans bitterhet, Jeg spurte ham om hvorfor han var som han var, og han svarte,"jeg er ikke negativ, jeg bare ser sannheten slik den er..

Jeg tror bitterhet kommer til å bli en fremtidssykdom og vil bli identifisert som en psykisk forstyrrelse, en slags " posttraumatisk bitterhetssyndrom". Det kommer på lik linje med  postraumatisk stressyndrom av ett trauma.  Typisk for bitre mennesker er at de har arbeidet hardt for noe viktig, en relasjon eller en jobb, og så hender det fryktelige!! de blir dumpet, eller får sparken, Forskjellig fra andre klarer de ikke å komme over følelsen av å bli dårlig behandlet, de blir sinte, pessimistiske hatere uten håp...

Kanskje trør jeg en del steg for langt når jeg velger å kalle bitterhet en sykdom på linje med den almenne tendensen i å skape  psykiatriske syndrom av det som man tidligere var ett lite avvik i oppførselen, samtidig så har jeg sett at  bitterhet kan være funksjonsnedsettende og innebære mye sorg og lidelser, Velger vi å kalle det en sykdom kan det jo føre til at man tar det på alvor og søker hjelp??

Hvorfor er det da slik at visse  mennesker blir bitre, mens andre rister det av seg og går videre, ?? 

Jeg tror det er fordi visse personer føler at de fortjener bedre, på det viset må man kunne si at en person med lav selvtillit ikke blir bitter fordi den personen ikke har noen forventninger til livet??

Kanskje har de bitre personene Narcisistiske trekk som gir ett for  høyt selvbilde??, at man har en overdrevet oppfattelse av sin egen betydning? da er det jo mye lettere å oppleve at man ikke får den anerkjennelsen man fortjener.

En bitter person vil være delvis handlingslammet, fordi han sannsynligvis vil sitte å surmule, heller enn å gjøre noe med sin egen situasjon.

Bør bitterhet bli satt inn i kategorien som psykiatrisk sykdom, eller vil det føre til at man blir bitrere over å bli kalt psykisk syke?????

Jeg er ikke bitter, selv om jeg kjenner meg igjen i mange av situasjonene jeg har skrevet om ovenfor. enten gjennom meg selv, eller gjennom å se på andre fra sidelinjen.. hva om vi putter alle desse FY ordene opp i en pose og brenner dem og glemmer dem...  de første orden jeg ville puttet i sekken var.. PESSIMISTISK, FORULEMPTE, KVERULANTER,BITRE, SINTE, FORBANNET, IRRITERT

Jeg er en glad gutt, i løpet av de neste året skal jeg gjøre minst 2 nye tvserier, jeg skal reise mye til nye land jeg ennå ikke har oppdaget , jeg skal gi ut 4 nye dvder, om jeg får tid skal jeg spille inn en crooner-cd med ett storband, Jeg skal kose meg og være tilstede for barna mine Kanskje er jeg så heldig at jeg treffer den store kjærligheten som bare slår beina under meg..( i tilfelle må den komme til meg, for jeg gidder ikke lete lenger,) Jeg skal fikse meg en nye sekkepipe og lære meg å spille på den , da den andre ble tauet inn av oslopolitiet etter en nattlig konsert på st haugen i Oslo, Jeg skal fortelle dem jeg elsker at jeg gjør nettopp det, Jeg skal fortsette  å holde kontakten med de nye herlige menneskene jeg har blitt kjent med gjennom det siste året og jeg skal ikke tillate meg å bli deppa om jeg havner i forelskelsens klør og ikke skårer innertier,  Jeg skal sove så lenge jeg vil om morgenen, jeg skal elske dem jeg elsker, jeg skal lage flere kunstverk i hagen min, jeg skal på turne med showet mitt, jeg skal feire nyttår og kanskje julen i Alpene, Kanskje sier jeg ja til tilbudet fra Las Vegas? , Kanskje finner jeg ut  at jeg skal si ja til å lege en ny sesong med mary constanse fra nordkapp til lindesnes?? Jeg skal kunne sette meg i jacussien min med en flaske chablis når det passer MEG, Jeg skal kunne legge meg i hengekøya og høre på Ray Charles og sove ute om natten og ikke bry meg om det regner litt, Jeg skal fortsette å være en glad gut.. en gutt som ikke glemmer hvor han kommer fra, en som vil alle godt og håper at jeg blir sett som den han er , og ikke den folk tror jeg er....

Men aller mest så skal jeg kunne sette meg ut i teltet i hagen, dra bort gardinen  høre bølgene skvulper, en saab diesel 1 takt motor i det fjerne, sitte på berget og fiske med en iskald pils ved siden av meg, og er jeg riktig heldig så får jeg besøk av verdens herligste mennesker som har lyst til å komme og leke med meg..

Refleksjoner i Natten etter "ragnarokk " både hjemme og i England

Etter alt som har hendt her hjemme den siste tiden med tanke på Utøya og regjeringskvartalet og ABB, s handlinger mot våre vakre barn og forsøk på å drepe idyllen , så kjenner jeg at jeg ikke eier noen rett til å klage over mitt eget liv.. MINE barn lever, Min familie har det bra, jeg var i Bryllup forrige helg og traff igjen fettere og kusiner som jeg ikke hadde sett på 10 år, JEG SPILTE DUETT MED MIN FAR FOR FØRSTE GANG PÅ 22 ÅR I NAUSTDAL KIRKE!!  Når jeg sitter her har jeg akkurat kommet inn døren hjemme med 2 slitne sønner ettter 3 dager i london.  Hel gjennom tollen som alltid, reiser så mye at jeg ikke gidder å smugle noe ekstra ..og blir møtt av min datter som kom hjem til  e-14 i går for å presentere sin  kjæreste for pappa. En flott ung høflig herremann, med begge beina planta på jorden, JEG har det bra, Mine Barn har det bra, Krister skal flytte på hybel til høsten , Cathrine har fått ny jobb, Marius skal begynne på siste året på videregående, og jacussien lekker bare pittelitt på søndag skal jeg en dagstur til Rena og ta for meg de nye soldatene i TMB og FSK, Og etter helgen får jeg besøk igjen..  JEG har ingenting å klage over i det hele..

Når jeg bestilte reisen til London så satt jeg og vurderte ett hotel i Camden. men ett eller annet gjorde at jeg ombestemte meg, og leide ett rom på 4 season canary wharf, Flaks for guttene, da hotellet jeg tenkte på ble rasert samme kvelden som vi skulle komme, Rasert av pøbler og Døgenikter som venter på at skolen skal begynne igjen og må lage litt helvete før de starter igjen.  De siste Ukene har vært surrealistiske for oss alle. Jeg Ser at det nå er opprettet en granskingskommisjon som skal vurdere hva feil Politiet og myndighetene har gjort i  tilfellet ABB ( som jeg ALDRI kommer til å nevne navnet på)  JA !!! Politiet har fått bevilget altfor lite midler til  helikopter.. vi har ett politihelikopter med ett mannskap på ca 20 ink bakkemannskap og piloter... Tidligere så delte politiet helikopter med  radiostasjonen P4, I Sverige så har de 6 stykker, som dekker store deler av Sverige, OG TENK OM VI HADDE HATT, og tenk om politiet i løpet av den ene timen de hadde til rådighet hadde kunnet bruke det helikopteret som var hentet inn i beredskap for å frakte skadede til sykehus. TENK OM !!!!!! jeg vil igjen berømme våre styringsmakter som klarte å sortere trusselen mot Norges kraftigst bygde bygning som huser maktsenteret, statsminister, justis +++ Tenk at Politiet  som på tross av at de ikke hadde en eneste indikasjon på at ABB fantes og at han i det hele kunne være en trussel, Klarte å ta avgjørelsen og se at det første angrepet var en "misdirection" for det ennå mere grusomme denne "enmannshæren"  hadde som mål, nemlig å ta livet av våre barn ... Ingen visste hvilken trussel man sto overfor. bortsett fra at  både statsminister, myndigheter og politiet spesielt, klarte å ta de rette avgjørelser og snu seg rundt og på tross av store tap klarte å unngå at vi mistet flere enn vi allerede hadde gjort.  

Den som tok valget og omdirigerte styrkene mot utøya skal ikke stå foran en kommisjon, men hedres for handlekraft og  styrke, Med liten info om hvor mange gjerningsmenn det fantes på øya  så stiller jeg ikke spørsmål til at buskerud politikammer valgte å sette inn styrkene fra ett alternativt  utgangspunkt med mulighet for å komme inn på gjerningsmannen istedet for å sitte i båtene som  levende blinker på den korteste veien for å avvæpne ABB. At Delta klarte å komme til stedet på den korte tiden de gjorde er enestående arbeid. og jeg er stolt av måten operasjonen ble ledet og utført på.. De avvæpnet ABB, med fulle magasiner og nok ammunisjon til å kunne fortsette ugjerningen  i lang tid , ogm ikke politiet hadde vært så raske på stedet og handlet som de gjorde

Og jeg er MEGET  stolt og kry over hvordan vi i etterkant har taklet denne grusomme hendelsen, ved å holde hender og vise hele verden at vi bryr oss, vi står ikke  på barrikadene og brøler om hevn, vi slår ring om de pårørende, vi slår ring om gjerningsmannens uskyldige familie, og viser en menneskelighet som er helt unik.. DETTE HAR GITT RINGVIRKNINGER VERDEN OVER

Når jeg ankom London med mine to sønner,så var det 6000 politimenn ute i gatene som prøvde å slå ned angrepene fra pøbelen som  organiserte seg lynraskt via sms og facebookgrupper. Jeg så  en del av ugjerningene på vei inn via DLR og Jeg valgte å ta ett par ekstra stasjoner for å komme rundt gærningene og inn på hotellet..

Når jeg kommer inn på hotellet så sitter det en forskremt pike i resepsjonen som ikke tør å gå de 7 minuttene det tar henne å gå hjem, fordi hun var redd sine egne landsmenn, Jeg valgte å følge henne hjem den kvelden etter at jeg hadde fått puttet litt mat på guttene og fått dem i seng på hotellrommet. på veien til hennes hjem passerte vi 14 politibiler 3 brannbiler og 2 sykebiler.. Hun sa til meg at hun hadde følgt med hva som skjedde i Norge, og kondolerte på vegne av det engelske folk, ( samtidig som hun ikke følte at hun var trygg nok til å gå 3 kvartaler  hjem til sitt eget hjem) Jeg prøvde å roe henne ned med at det sannsynlig ville roe seg i løpet av natten og at politiet ville mobilisere i løpet av dagen for å slå tilbake opptøyene. Hun spurte hvordan vi har det i Norge nå etter denne grusomme handlingen, og at hun alltid hadde sett på Norge som en hvit Due Pur og ren og uskyldig , I tilegg lurte hun på om det stemmer at ABB Kun  kan få 25 år fengsel for ugjerningen sin???,og i tilfelle om jeg trodde at Norge ville endre loven etter denne hendelsen? Jeg ble svar skyldig, da jeg sa at maxstraff for overlagt drap i norge er 21 år og at men ofte slipper ut etter 3/4 sonet dom., men at maxstraffen for folkemord er 30 år.. I tillegg kan vi benytte oss av sikring som skal opp til vurdering hvert 5 år....Men jeg er ingen dommer, og skulle jeg dømme, så finnes ingen straff som er streng nok for ABB, men dette må rettssystemet vårt ta seg av.....Hun ristet på hodet , takket for at jeg ville følge henne hjem og sa at norge er ett vakkert men rart land

Når jeg og guttene sto opp og dro til byen dagen etterpå merket vi ingen trykket stemning, vi så ingen spor av opptøyene, bortsett fra at det i løpet av natten hadde blitt kalt inn 10 000 politifolk  til fra hele landet for å være med på å slå tilbake opptøyene, dog ved hjelp av gummikuler om det ble nødvendig å beskyte dem for å slå dem tilbake. Jeg ble sittende på noen puber rundt om i byen i løpet av dagen mens guttene dro på shopping, og snakket med en del mennesker som alle hadde til felles at DETTE finner de seg ikke i... Men i England som i andre siviliserte land er det politiets jobb å opprettholde ro og orden.Noe de klarte, en mer serviceminded og hyggelig Yrkesgruppe har jeg aldri sett maken til i noen av landene jeg har besøkt før, På tross av alvoret i situasjonen la jeg merke til at de ALLTID tok seg tild til å svare og informere, evt advare om spesielle strøk, og på den måten hjelp til med å beholde roen for alle turistene i byen.

En gammel offiser jeg traff på THE Officersclub sa at England ikke setter inn forsvaret mot sitt eget folk, på lik linje som vi her i norge brukte HMKG KUN til å bistå politiet med vakt og sikring av hovedstaden vår inntil politiet her hjemme fikk oversikten og gjort en analyse av trusselnivået.  Det som gjorde meg mest stolt  denne dagen var at ut på ettermiddagen begynte det å dukke opp store horder av unge mennesker med koster og brett som skulle ut og rydde opp etter pøblene og ta tilbake tryggheten sin. Jeg hørte mange mennesker si , "LOOK TO NORWAY "  let us turn back the attacks and crimes, with love and not let them see the traces of crimes they have done during the night, let's cleanup faster than they can destroy....    I løpet av  dagen var london full av politi,i oxford street var det 8 politimenn på hvert gatekryss, noe som virket meget prevantivt , og drittungene begynte å gjøre pøbelstreker i andre byer og steder, samtidig som det dukker opp en lignende ryddegjeng i kjølvannet av ugjerningene.. MEN.  På tross av alt det grusomme som har skjedd i Norge, alle skjebner, alle menneskeliv som har gått tapt i denne meningsløse handlingen, så tror jeg NORGE OG NORGES INNBYGGERE HAR GJORT EN FORSKJELL SOM GÅR SOM EN FØNVIND UTOVER VERDEN.  Vi har bevist  at kjærlighet er det sterkeste våpen, og at  vi ikke lar noen få stjele tryggheten fra hjertene våre. Og for første gang har vi hele verdens øyner rettet mot oss og mennesker ser OSS, Menneskene  i Norge, ikke bare fjorder og fjell og midnattsol , undrer, tenker, og kanskje føler at vi skal begynne å Vise alle at vi er glad i hverandre på tross av kulturer, farger, religioner og  klassesystemer...  JEG HÅPER MUNNEN MIN ER FULL AV GULL!!!