lørdag 25. juni 2011

Historien om da jeg skulle hente båten min hjem fra trondheim til Bømlo

dette er historien om når vi hentet båten "hjem " fra trondheim

Mission impossible 6.
Vi skal prøve å kjøre en båt fra Trondheim til Bømlo, klarer vi dette ??
Type personvern:
Åpen: Alt innhold er offentlig.
Siste nytt


Nyheter:
OPPDATERT Mandag 3.september

Vi har kommet oss til Trondheim,vært på Frakken, Knut har danset,og Chian plystrer "how yoi doing" på Irakisk.
I morges kom meldingen som knuste alle "våte" drømmer...vi blir liggende ( på tørre landet ) i 2 dager ekstra før vi kan gå mot sør. 
MEN, det er kommet nye forsyninger med øl, øl, øl, og litt til øl,så karane ser lyst på kvelden ;-)Dag 4 ?? 
Karane e dårlige i dag og, tror det er en omgangs syke ombord etter inntak av noe leskedrikk på brune flasker...

Vi ble vekka kl. 08.00 !! av en gedigen heisekrane som dunka på taket.No e vi på land,rorene ute,rengjort, og snart klar til montering igjen. Vi beregner avgang fra T.Heim kl. 15.02
Reder og kaptein skuteløs ankom plassen kl. 09.41,og karane har gjømt alt av væske,bortsett fra pepsi,cola og melk ;-)
Flere bilder legges ut om ca ett kvarter.
Shalom !

Dag 2 eller 3
Nå har vi endelig komt oss avgårde fra indre Trondheim kai,og venter bare på og bli heist på land på ett verft så vi får rorsystemet på plass.Stemningen ombord er heller rolig etter atter en vellykket tur på byen;-) og i båten etterpå !

Resten av dag 4 og litt av dag 5 !
Etter å ha sagt mange takk til alle som hjalp oss i Trondheim (som er ett fantastisk folkeslag ), ble kursen satt hjemover. Knut ramla jo selvfølgelig på sjøen igjen midtfjords,så en liten redningsaksjon var da på sin plass.. Etter å få han ombord igjen, ( for n`te gang! ) begynte morroa. Den ene motoren gikk seg var etter kaptein Holte klarte å trykke spakene gjennom instrumenpanelet, med det resultat at motoren ble glovarm ! BRANN ble det brølt over hele båten,crewet åpnet lukene til motorene for å finne ut ka dette var.Røyken veltet opp og fyllte styrhuset.. plutselig hørte vi ett jævli brøl, da var Kaptein Holte på veg gjennom styrehusdøren ( som forøvrig var låst.. er egentlig ganske utrolig at så mye masse kan forflytte seg så snart... ) iført redningsvest,20 Prince,lighter og mobil. Chian kastet seg etter Kaptein Holte,og rakk akkurat å ta tak i den høyre foten hans i det øyeblikket han traff vannflaten, med det resultat at han klaska tryne i skutesida..da ble det stillt og vi kunne konsentrere oss om ka som hadde skjedd.. Det utrolige var at han fremdeles hadde fyr på røyken når han var vel ombord..

Vi fikk stoppet motorene og fikk luftet ut slik at vi kunne finne årsaken, som forøvrig var varmgang og tap av kjølevæske. Kaptein Holte fikk en beroligene stikkpille av Knut, og gikk og la seg med ett smil om munnen.Vi fortsatte til Leksa, og la oss der for kvelden. Kapteinen sov fremdeles...

Når vi våkna begynte ferden mot resten av Trondheimsleia,og etter Kapteinens beregninger skal vi være i Kristiansund om 57 minutt.
Fortsettelse følger..........

dag 4 eller 5 eller 6
Vi tørna ut i dag klokken 0710 fra leksa , helt nord i trondheimsleia. Vi
satte kursen søroveri leia, og gikk på innsida av hitra i forholdsvis rolig
vær med god sikt. GPS, en hadde staka ut en litt feil kurs for oss, da
kapteinen hadde beregnet dybden til båten til å tilsvare en middels norsk
høyblokk. Vi måtte derfor nesten over til island for å finne dypt nok
farvann.. turen tok derfor ”litt” lenger tid enn beregnet.. med hjelp av
Frode Alnes på mobiltelefoni, klart likevel kapteinen å manøvrere båten inn
til kristiansund med ankomst der klokka 1515…..

Etter en stund så fant vi en ombygd slepebåt som tilfeldigvis hadde en
minibank og dieselpumpe om bord. Tilfeldigvis så hadde vi også visakort, og
fikk fylt opp tankene . vi la oss deretter til kai midt i kristiansund.I
samme øyeblikk som vi la til kai , forsvant shian på land som et prosjektil,
hvor han ble stående og se seg rådvill rundt og lurte på hvor damene var..
vi andre forstod ingenting, før alf gjorde oss oppmerksomme på at vi hadde
lagt oss rett bak en reketråler. Vi fikk roet han ned og forklart grunnen
til den plutselige brunsten hans.. alf , shian og kapteinen gikk til
nærmeste skipshandel, hvor shian absolutt MÅTTE ha 14 par med
arbeidshansker, 1 stk norsk flaggnye vinduskviskere og 1 pakke røyk .

Vi gikk til kassen for å betale , da vi plutselig hører at hurtigruta kommer
rett gjennom veggen på butikken. Da har knut funnet en kompressorfløyte som
SHIAN absolutt bare MÅTTE ha. Vi sendte knut ut for å handle mat, kapteinen
og alf gikk videre til neste butikk, mens shian gikk amok og skremte vannet
av hele kristiansund sentrum. Det siste vi så av ham var når stod midt i
gågaten og tutet og ropte maydaymaydaymaydaymaydaymyaday, for hææælvete.
Kapteinen og alf prøvde å late som de aldri hadde sett mannen før og gikk i
dekning i båten. Shian kom ikke tilbake til båten før kompressoren var tom (
vi visste ikke da at shyan hadde kjøpt HELE restlageret på butikken) Knut
kom tilbake til båten med cola, røyk, og pizza.. han klarte som vanlig å
falle på sjøen IGJEN når han skulle kaste loss akter, og shian kastet
likegodt hele tauverket på sjøen, da han løsnet fra båten og ikke fra land.

Etter ny redningsaksjon , satte kapteinen kursen sørover over hustadvika.
Som den ansvarlige mannen kapteinen er, så skjønte han etter hvert at det
kunne bli en urolig tur sørover. Det først signalet var at han observerte at
shian måtte svelge hvert pizzastykke 4 ganger før det gikk ned gjennom
halsen… det andre signalet var en VEGG av sjø som kom mot oss .. det tredje
signalet (værvarselet fra florø radio) hadde vi ingen sjangse til å høre, da
shian hadde sprengt trommehinnene på hele mannskapet… etter en liten stund
på hustadvika,så søkte kapteinen hjelp fra de høyere makter og ringte
presten på averøy kommune for å finne ut litt om den såkalte ”indre”leia han
førte oss via mobiltelefonen helt ut på ville veier, og vi måtte kjøre
slalom eller(shalom som shian kalte det) for å komme oss ut i åpent hav
igjen.. 

Vi brukte ca 4 timer over hustadvika i voldsom sjø, og observerte at
shian ble stillere og stillere for hvert minutt som gikk. Han kunne glatt
gått for å være nordmann med det kvite trynet som så vidt stakk opp fra ripa.
Ved Bud, begynte motornr 1 og rote, pga tett dieselfilter, heldigvis så var
vi ved enden og bestemte oss for å legge kursen mot reknes havn kl. 2400..
kapteinen og alf valgte å ta kvelden, medan shian og knut forsvant i ett
jævla tempo med retning molde sentrum.. det siste kapteinen hørte før han
sovnet, var noen fryktelige tutelyder og noen som brøøølte
maydaymaydaymayday imshalla forhelvete knut din kuk…

dag 5 ..

… i dag er det lørdag, og pinglene tør ikke å reise videre til ålesund før
været har roet seg.. vi bestemmer oss derfor å snart gå i land i molde for å
se på de eventuelle skadene som måtte ha oppstått på shian og knuts ferd i
moldenatten……(
(etter først å ha prøvd å få noen til ta båten opp på land og kjøre den
rundt til florø. ( gikk ikke pga at båten var for tung, for lang og for høy)
kontaktet alle skip som evt skulle over stadt i løpet av dagen med en bønn
om å få haike med dem.. gikk heller ikke, da de var redd for at shian skulle
søke politisk asyl om bord…) jeg og alf våknet opp til el iskald kebab
medium sterk pakket inn i sølvpapir, donert av nattens glade gutter.. jeg
ventet med å spise min til jeg så at alf overlevde sin…… shian og knut hadde
vært på ”strongmanshow” på sting discotek . Hvem som var sterkest vet vi
ikke ennå da knut og shian ligger og sover tett inntil hverandre nede i
byssen. Knut holder rundt shian, og mumler noe om å kose..

Vi entrer land klokken 1245 for å kjøpe tau, krane til dieseltanken, aviser,
og mat… vi ser ikke noe særlig bra ut der vi vandrer rundt i byen med knut
bærende på 30 meter med 30 mm. trosse , iført flytedresser som gjør at selv
alf ser ut som en bodybuilder.. vi får etter hvert kontakt med
lokalbefolkningen, og blir dirigert til ”roseby” for å finne det vi måtte
trenge. Pga de store draktene er det bare plass til 2 i baksetet, så vi må
putte knut og tauet i bagasjerommet på drosjebilen for å få med alle mann.. 1 taxitur på ca 20 minutter…

Vel tilbake i båten rydder vi litt opp, da Alf plutselig får annfall og
løper rundt og brøler pooooooooolet…hva er klokken….. SAMBUCA ,F
IIIIIIIIIISHERMANSFRIEND !!!!!!!!!!
Kapteinen tar ansvar og sender knut og shian på vei med en liste to flasker
fra polet, pluss 18 andre ting vi hadde glemt første gangen vi var på land…
UTROLIGE 8 MINUTTER senere ringer knut og forteller at han var tilbake på
roseby, og allerede hadde handlet inn de viktigste forsyningene på polet,
men måtte medgi at han husket ikke en dritt av de 18 andre gjenstandene han
skulle kjøpe..hverken jeg eller alf klarer å forstå hvordan det var mulig å
komme seg gjennom byen i en slik hastighet, vi hørte bare ett smell når han
gikk gjennom lydmuren v hjørnet av alexandra hotell..

Tilbake i båten så kommer shian dragend med en kompis fra irak som han ikke
hadde sett siden han bodde der selv.. de hadde kommet i snakk i en kebabkø,
og funnet ut at de faktisk hadde vokst opp 2 kvartaler unna hverandre hjemme
i irak.. med den gestfriheten shian og hans venner ALLTID viser ble
mannskapet invitert til middag og fellesdusj i leiligheten til shians
nye/gamle kompis

Kapteinen ble tilbake i båten for å prøve å finne en mulighet til å overtale
guttene til i hvert fall ”prøve” å ta seg videre til ålesund….
Dette viste seg å være verdens enkleste sak. .. etter middagen hos shians
venn ble de servert vannpipe med eplesmak, eller habblebabble som det heter
på arabisk/kurdisk/irakisk … guttene kom om bord smilene og glade og litt
sløve i blikket..( om det var middagen eller habblebablen som gjorde susen
vet jeg ikke,) i alle fall så var vi løs fortøyningene i løpet av 20
minutter, og satte kursen mot ålesund, etter å ha prøvd å knuse en prinsess
50” på veien ut av havnebassenget. 

Vi setter kursen vestover i moldefjorden , i litt sjø men ikke noe å klage
over . på innsiden av misund, observerer kapteinen en flue som sitter på
radaren. Han prøver å vaske den bort med salo, da alf gjør oppmerksom på at
det kanskje er ett skip.. et jæææævlig stort skip… det viser seg å være
hurtigruten på vei nordover. Som de båtvante folkene har blitt etter hvert
sender vi ut shian med luren for å markere med 1 tuuuut at vi går til høyre
for båten.. Nå viser det seg at å tute 1 tut på norsk er noe helt annet på
arabisk.. shian tok helt av med luren, og oinket noen rare morsesignaler som
vi i ettertid har klart å analysere til” vi seiler baklengs med 4 gummistøvler og befinner oss i en høyde av 47 meter over havet rett over
galdhøpiggen” når vi fikk svar fra hurtigruten med den dyypeste fløyten vi
noen gang har hørt sto stemningen i taket om bord og gutta var tilbake i sin
gode gamle form igjen. 

Vi hører plutselig et brøl nede fra byssa. Og shian
kommer stormende opp bannende på arabisk norsk og ett språk vi ikke klarte
helt å identifisere.. ”FAENFORHELVETEDENHJÆVLAKJØKKENKJOLESKAPP
LUKTERFORHELFETTE DRITT.. KOM KNOT OG HJELPEMEG OG KASTE DEN FORBANNADRITT
PÅ HAVEN FOR FAEN KNOT DIN KOK1 styrmann johannsen prøver å argumentere med
bellona og farer i skipsleia, men shian brøler tilbake ” DO KANIKKE KOMME OT
AV SKAPEN OG LUKTEDRITT PÅ DENNE MÅTE.. FOR SVARTE……………… 
da kapteinen forsiktig ymter frempå om at det kanskje kan være for stort til
å få ut gjennom dørene i styrehuset.. ” DENHAR JOKKOMMET INN DEN
JÆVLADRITTDO FORSVARTEFAEN BRØLER SHIAN OG LØPER TILBAKE MED EN METERMÅLER..
han presterte å knekke måleren på vei ned, og kom opp og mente at
kjøleskapet måtte være minst 187 cm . bred.. dermed gikk han med på at det
ikke gikk å få skapet ut av båten…. Vi fikk roet shian stabilt sideleie på
sofaen i styrehuset, og ga han tuten sin slik at han fred og det ble ro på
skipet……… Det er nå helt mørkt ute, og vi styrer kun etter radar ,og gps
Det er nå helt mørkt ute, og vi styrer kun etter radar ,og gps.
Med hodet begravd i kartet spør alf plutselig om kapteinen er kjent på ”lepsøyflua” ? noe jeg må benekte…. ”å SHIT” kommer det bakfra haugen med
kart.. ” husket du å kjøpe kart over sunnmøre knut?” kommer det fra alf..
hvoretter vi ser knut forsvinne frem i forpiggen og mumlende på at han
skulle ha sjekket saldoen på kontoen sin , og sende en sms til renate .. det
var noe han skulle ha sagt til henne OM båten skulle gå ned
Etter en kort rådslagning så kommer alf og kapteinen frem til at vi ikke
satser på 50/50 og velger heller å ringe en venn…Jeg tar opp mobilen, og
finner nummeret til JAN REMMEREIT, som tilfeldig er på besøk hos sin far
hjemme i brattvåg.. han loser oss frem via mobilen, men tilfeldigvis så røyk
batteriene på mobilen akkurat når vi passerte første skjeret…
Da viser alf sider ved seg som kapteinen ikke hadde trodd kunne finnes inne
i denne lille spjæle kroppen med de høytsittende skuldrene.. han kommer frem
til kapteinen, og gir ett lynkurs i navigering etter lys, og jeg klarer ved
alfs hjelp å komme med helskinnet gjennom denne utfordringen også…

Det siste vi hørte fra vår venn remmereit, var ” når Dere passerer
valderløy, kan Dere bare sikte på sas hotellet, så skal nok dette gå greit
tror jeg”… jeg fikk ladet mobilen litt, og ringte han for å fortelle at vi
kom hele gjennom denne utfordringen også.. . Dette var ingenting torgrim..
ring meg heller når og om du har passert stadt..
Vi ankommer ålesund og brosundet klokken 0030 lørdagsaften… på vei inn
igjennom sundet, dør motor nummer 1 igjen, og kapteinen overlater manøvreringen til 1. styrmannen, med beskjed om å sikte på den billigste
båten.. Alf er et geni bak spakene, og med en motor, 45 fot og selv om båten
veier 20 tonn legger han perfekt til innimellom en haug av båter som har søkt ly for natten. Vi legger oss inntil en sjark som heter lindy, og
observerer en mann sovende sittende dritafull med flaska mellom bena.. alf beordrer knut over i båten for å spør om vi kunne få legge til på utsiden av
ham, og etter athan ved gjentatte forsøk prøver å knuse vinduet med båtshaken. Velger vi å bruke sterkere skyts… VI SENDER OVER SHIAN MED
TÅKELUREN.. jeg trodde mannen skulle hoppe gjennom taket, og kan bare forestille meg å våkne av at en gal iraker vill i blikket står over meg og
tuter i kompressorfløyten sin samtidig som han brøler KOOOOOOOOOOOOOOSE.
Fiskeren som viste seg å komme fra island kom stormende ut på dekk med en
meget ny brun flekk bak på buksebaken og ga sitt samtykke til at vi kunne
ligge der over natten… Kapteinen klatrer over hans båt, over på en
amerikansk seilbåt, hvor han for øvrig klarte å vekke alle
besetningsmedlemmene på en gang, og over på land , hvor han fikk betalt
havneavgift og fikk ordnet strøm..
På vei ut til båten stikker han hodet inn gjennom vinduet på en pianobaren
METZ, og oppdager at det er Vanessa, som spilte på GRUVO i sommer som var
månedens pianoentertainer..

Jeg ropte over til båten og fortalte nyheten til gutta om bord, og de kom deretter på land, og kom seg gratis inn på baren ved hjelp av alf og torgrims vipkort…..
Kapteinen stakk og fikk kjøpt seg en tacobaguett som han tok med tilbake på skipet.. Han valgte å heller gjøre klart morgendagens kurser heller enn å
løpe rundt på byen med shian i løpetid
Jeg ble vekket klokken 0435 av at en av de styggeste kvinner jeg har sett
stod i døren på lugaren min og skulle ”HILSE PÅ SJEFEN”. Jeg kunne så vidt
skimte knoll (knut)og tott (Shian) ett sted i døråpningen (eller knull og
tut som vi har valgt å kalle dem) I mine drømmer så tror jeg at jeg var ett
eller annet sted tilbake i krigen i bosnia, i alle fall så tok jeg strupetak
på burugla som stod ved sengen min og ba henne slutte å forsøple mitt
nærver….. knut tok henne med ut igjen, og shian fortalte meg at han hadde
kjøpt henne på butikken :::
Jeg boltet fast døren og fikk endelig ro og fred.. ( bortsett fra islenderen
som en eller annen gang på natten måtte ut og tisse, og prøvde å tisse inne gjennom vinduet mitt. Tilfeldigvis hadde shian glemt luren i lugaren min, så
jeg fyrte løst med en OOOOOOOOINK.. noe som medførte at han pisset utover
hele seg, og måtte inn og skifte bukse for andre gang på få timer…..

dag nr 6

Noen ganger må du bare slippe taket, og la menn bli menn. På egenhånd.. jeg
har valgt etter massivt press utenfra, å la guttene få prøve seg selv helt på egenhånd i den veldig store båten på det ennå større og farligere havet..
jeg kommer i dag på søndag til å hoppe av båten for å dra en liten tur hjem og feire bursdagen min… slik som utsiktene er nå , så kan vi tidligst komme
rundt stadthavet på onsdag midt på dagen.. etter å ha konferert med 1.
styrmannen velger jeg å hoppe på fem flyet til bergen, og skal etter planen
mønstre på igjen i sandshamn, rett før stadt, i løpet av tirsdag,(bursdagen
min) for å lose de stakkars uerfarne guttene rundt i det farligere havet og
inn til vågsøy kommune ( måløy) Vi har fortsatt litt problemer med
mototnummer 1, og trenger desperat en sykkelpumpe for å kunne presse ut evt
dritt fra dieselrørene som går fra dieselfilteret.. Jeg velger igjen å ta
frem min mobil, og ringe etter hjelp. Jeg kommer på at jeg har en kusine som
bor i ålesund, og hun (Marianne Holte) Løper ut i garasjen hjemme og tar
med sykkelpumpa fra sykkelen til hennes sønn… Ca samtidig som jeg går opp
flytrappen på vigra lufthavn ( eller som Shian sa ) ”VIAGRA lufthavn
ålesund…” MÅJOSJONNEATDETTER VIAGRA IVINDENEHER PÅ FORBANNA SONNMYRE DIN
KOK KNUT ” SAMTIDIG så ankommer min kusine brosundet med 1 stk
sykkelpumpe levert med bil fra spjelkavik,,,,
Jeg lander på flesland ca 40 minutter etterpå.. finner ut at parkeringsbilletten til bilen ligger igjen i båtenn.. alf lånte nemmelig min bil til flyplassen for å få med seg alle sammen til klargjøringen av båten,
og jeg tok hans når jeg skulle komme etter og lede denne ekspedisjonen som
har av våre uerfarne og lite båtvandte venner kalt for ”mission impossible
” jeg måtte derfor tråle 4 etasjer i parkeringshuset for å prøve å finne
bilen min, mens jeg forbanner meg selv som ikke installerte alarm med pip og
tut på bilen når den var ny…. Etter ca 30 minutter gir jeg opp, og forlater
parkeringshuset i forbannelse…. Setter meg ned og tar meg en hvil, og ser
rett på bilen som alf har parkert på UTEPARKERINGEN ved siden av
flyplassen..
Jeg setter meg i bilen . sjekker Oljetrykk, lading, setter bilen i fri,
setter på navigeringslysene , kjører rett mot utgangen av parkeringsplassen,
gjør klar til en rask manøver hvor jeg planlegger å svinge mot babord..

Jeg ratter rundt, og forsvinner opp på fortauet, gjennom ett blomsterbed, og
klarer så vidt å ungå en lada samara som kommer rett mot meg der jeg kjører
rundt rundkjøringen på feil side av staken.. jeg kunne ikke forutse at
ladaen ville komme direkte mot meg i rød sone….

Jeg begynner nå å skjønne HVOR godt jeg har av en liten tur på land.
Når jeg ankommer halhjem fergekai, har jeg kalibrert både meg selv og
bilen, og prøver å ta kontakt med mannskapet på skuta for å høre hvordan
værutsiktene er for å komme seg nærmere sandshamn som skal være vårt
utgangspunkt på onsdag morgen.. Jeg får ikke kontakt med noen av dem, og
kontakter derfor havnevakten i brosundet som forteller meg at guttene forlot
havnen ca samtidig som ALLE ANDRE med vettet i behold kommer i konvojer mot
land for å komme seg unna det værste været… Det siste tegnet fra dem var en
amerikaner som sto igjen på kaien og brølte ”you crazy norwegians” stupid
stupid stupid……
Jeg får ingen livstegn fra mannskapet før klokken 0230 på natten, og får da
høre på en dårlig vhv linje via florø radio at guttene har vært ute i
skikkelig dårlig vær..De tok løs rundt hessa og hadde som mål å gå rundt
øya runde ned til sandshamn.. (DET GIKK IKKE) de kom ut iakkuurat det
samme været som alle de andre båtførerene hadde advart om, og endte opp ute
i 4 meter bølger og ett helvetes vær på hjørungavågen.. alt fløy rundt i
båten, og alf hadde en slags extreme maceover på veien inn til første
nødhavn i ørstafjorden, der de etter hvert klarte å fortøye båten på Rjånes
gjestehavn.. loggførte skader og tap på denne lille utflukten er 1. stk pc.
2 stk mobiltelefon 14 drikkeglass, 1 stk lyskaster pluss div tau og stoler
som stod ute på soldekket og som knut hadde glemt å feste før overfarten.
Vi avtaler at de skal prøve å gå inn til ørsta neste dag , for å prøve å
fikse skadene, og ikke minst kjøpe nye mobiler slik at vi kunne gjenopprette
kommunikasjonen..
Personlig så går jeg til køys hjemme i min egen seng , men sover dårlig, og
blir liggende og kaste meg i fortøyningene helt til morgenen kommer…

Dag nr 7…



Jeg bråvåkner i sengen min kjempekvalm og dårlig etter en natt med flau
bris.. (vindstyrke 3) jeg åpner vinduet og løper til kontoret mitt, logger
in på MET.no for å sjekke været i dag og de kommende dagene..

Jeg vurderer utsiktene som dårlige, og bestemmer meg for å gi mannskapet en
dag ytterligere fri… Jeg tar kontakt med min far i volda, som bringer 1 stk
ny mobiltelefon til kaia på rjånes med beskjed til mannskapet om at de skal
gå til havn i ørsta for å fikse ny pc, glass til de knuste lyktene på taket
som havet tok og ikke minst kunne gi guttene en dag fri med dusj og rene
klær..


De ankommer ørsta torg kl 1100 og eg får etter hvert kontakt med 1.
styrmannen som er i forholdsvis fin form men litt bekymret over ett mulig
gryende mytteri om bord.. kun 4 minutt etter at jeg forlot skipet , tok
shian plassen til kapteinen og begynte å beordre minstemann knut rundt for å
sørge for at det alltid skal stå kald cola til skipssjefen..


Min far og mor inviterer guttene hjem til seg på middag (kylling) og en tur
på terrassen i jaccussien i kveldingen… samtidig kontakter jeg min venn
gard Glomnes for å få han til å hente pc,en til alf og se om det er mulig å
redde dataene.. Han ankommer båten ca kl 1200 , og forsvinner til en pc
doktor med ett smil om munnen…( som alltid) han kommer raskt tilbake til alf
med nedslående nyheter, og tar derfor med guttene til volda for å kjøpe en
ny pc.. På veien dit forteller Gard at volda består av 8000 innbyggere,
hvorav 3000 av dem er studenter, hvorav 80 % av dem er kvinnelige
studenter…. Dette gjør at shian glemmer alle tanker om mytteri, og heller
begynner å tenke på å komme seg på polet for å klargjøre en tur ut i
voldanatten.. Knut skanner tlf listen sin , og finner ut at det finnes to
venninner av ham som har flyttet til Porsemyrvegen i Volda.


Medan guttene står på pc butikken, stikker plutselig min datter cathrine
hodet innenfor dørene og sier hei, noe som resulterer i at jeg mottar en mm
med bilde av shian og knut som står og holder rundt min 17 år gamle datter.
(dette gjør meg meget usikker, og jeg går derfor på nettet og prøver å
bestille meg en flybillett til Ørsta allerede samme kveld.. dette viser seg
å ikke være mulig da flyene er stappfulle allerede )


Jeg må derfor belage meg på å møte guttene som avtalt på sandshamn på
tirsdagskvelden ( som er bursdagen min) 

Jeg får fortløpende rapporter om guttenes gjøren og laden i voldanatten, i
løpet av kvelden, samtidig som jeg er innom met.no for å sjekke været de
kommende dagene.. klokken 10 på kvelden får jeg tilgang til varslene for
kommende morgen, og kontakter akf for å konferere med ham om han føler seg i
stand til å føre skipet rundt stadt alene , kun ved hjelp av en asylsøker og
en unggutt… varslet viser en bølgehøyde på KUN 2 meter , og KUN 15 sek.m
vind. ( stiv kuling) Alf viser igjen godt sjømannskap , og sier nei, med
mindre det er mulig å finne en kjentmann som kan føre skipet rundt, i det
minste være om bord og fortelle ham om hvor det er minst farlig å gå…


Jeg kaster meg på telefonen, og kontkter vår felles venn Ole Sunde , som
sender oss videre til fiskeren Bjørn Årdal fra Måløy. Han sier at han skal
tenke på saken og ringe tilbake om 15 minutter..

Etter fem minutter sier han at han ikke har mulighet, man hans bror kan bli
med om vi ønsker det… Jeg tar kontakt med hans bror, og han bekrefter at han
har passert stadt i allslags vær minst 2 mill ganger, så det skal ikke være
noe problem..

Jeg kontakter 1. styrmannen ( vikarierende kaptein) og gir han
informasjonen, og vi blir via mobiltelefonien enige om at han tar sjansen og
setter kursen ut rovdefjorden om mot stadt allerede klokken 0800 neste
morgen. Vi avtaler med kjentmannen at han skal plukkes opp på koparnes
fergekai klokken 1100 på formiddagen den 28 august.. Alf tar difor en tidlig
kveld og går til køys allerede klokken 0030 natt til tirsdag.. De to andre
fyllesvina er ukjente med våre planer, og klarer i løpet av natten å sette
til livs 1 flaske sambuca. 1 liter jægermeister. 2 flasker fishermann, 1
flaske bayleys, og 9 øl…. De ankommer båten, og må øses om bord klokken 0500
på morgonen… De vet fortsatt ingenting der de ligger og sover søtt når alf
har plukket opp vår kjent mann på koparneset , rett ved utløpet til stadt…


En overraskelse er at vår kjentmann som skal hjelpe alf med turen rundt
stadt, forteller at han aldri har ført noen båt rundt stadt selv, da han er
maskinist om bord og derfor har SITTET PÅ rundt stadt masse ganger, men
altså ikke ført noen båter rundt selv….


Alf føler seg likevel trygg på seg selv og sin kunnskap og setter kursen ut
i havet…( de vet heldigvis ikke at vindstyrken nå er 18 på kråkenes fyr, og
at bølgehøyden har økt med 1 meter..


Ved utløpet av sandsøya begynner bølgene å komme inn fra siden.. Alf sitter
som en påle ved roret, og de to andre guttene har ennå ikke våknet…

Plutselig kommer en bølge som slår over helebåten, og tar med seg høgre
lyskaster oppe på targabøylen ..


DA våkner guttene som ligger fremme i forpiggen og sover….. Shian kommer
stormende opp i styrehuset og brøler ”
HVORERDENFORBANNAYTLENDINGSFAENIHELVETE SOM KODDE MEDBÅTENMI,
OGHVORIHALFETTE ER ORSTA OG ALLE DENDAMENE SOM YAG SKAL TRUFFEKLOKKEN FEM I
GÅRETTERMIDDAG…. Samtidig som shian prøver å orientere seg og finne
krateret hvor den sannsynlige meteoren har slått ned, kommer knut krypende
opp i styrehuset .. han åler seg over gulvet, og sklir ned trappen til
toalettet.. shian ser ham og roper ” DO TRENGER IKKEHJEMMEDEN. JEG
SERDEGDINKNOT FORFAEN I HELFETTEFORBANNAKOK” knut klarer med nød og neppe
å opne døren inn til dusjen og wc, og klarer akkurat å nå frem før nattens
inntak kommer ut igjen samme stedet som det ble puttet inn…

En hærlig dunst av halpastiller og tannkrem, iblandet litt hostesaft sprer
seg i båten, noe som gjør at shian begynner å svelge selv…..


ALF ser at guttene ikke kan gjøre noe nytte, og beordrer dem i seng igjen..
guttene har vel aldri adlydt en ordre så fort før og guttene inntar
horisontalen med lysets hastighet .


Min dag startet med et ras av bursdagshelsinger på mobilen. Som tikker inn
samtidig som jeg sitter i bilen på vei til bergen… min plan er nå å ta
hurtigbåten nordover og møte heltene våre på den andre siden av stadt..
enten måløy eller smørhamn, for å avløse den fungerende kapteinen slik at
han kan få noen timer ro….


Underveis til bergen prøver jeg å ringe alf på hans nye mobil…. Han har for
engangs skyld valgt å legge bort telefonen og gjøre seg utilgjengelig i alle
fall på denne reisen som kan være den siste i hans liv… han står som limt
fast til roret, og har bestemt seg for at han og kun han skal føre båten
rundt stadt… jeg prøver derfor å ringe shian på hans telefon, men får kun
høre noen gloser på arabisk/tyrkisk/kurdisk om at hvis han overlever denne
turen så skal han oppsøke nærmeste politikammer og søke asyl hjemme i IRAK….


Jeg prøver derfor å kontakte knut … men hører bare litt pusting og noen
lyder-.. jeg spør om han kan gå opp og gi tlf til alf slik at jeg får høre
hvordan ting går, men får beskjed om at han ikke liker å gå opp så høye
trapper og egentlig så vil ikke han gå noe sted før den rosa elefanten som
sitter inne i kjøkkenskapet er borte…


Jeg må derfor bare smøre meg med tålmodighet og vente på livstegn fra alf……


Klokken 1500 oppnår vi kontakt, og alf forteller meg at om det ikke har vært
mat i krabben på stadthavet før, så er det i alle fall mat i den nå…. Våre
to helter har hengt over rekken nesten hele tiden og ropt på elgen og ett
eller annet dyr som lever i ørkenen nede i irak… 1.styrmannen har nå lagt
til kai og holder på å bunkre med diesel før han har planer om å sette
kursen videre sørøver..


Jeg går om bord i hurtigbåten nordover, og prøver logge meg inn på nettet
for å se kveldens værvarsler….


Jeg ankommer Florø klokken 19 30, og har vært oppe i styrehuset og fått
hjelp til å lokalisere skipet.. jeg får hjelp av en gammel kjenning
(hjørnevik) som viser meg retningen når jeg går på land i florø havn…

Dette hadde han egentlig ikke trengt, for når jeg ser hurtigbåten forsvinne,
så ligger skipet vårt rett på utsiden, hvor jeg ser shian stå fremme på dekk
iført flytedress, redningsvest, tåkelur og bursdagshatt.. jeg hører den
velkjente tåkeluren, mens shian roper HOOORA HOOORA
GRATTYLERERMEDNYTTÅRSDAGENDIN KROMPISS HOOOORAA HOOOORA . båten legger
seg til kai, og jeg kommer meg om bord 

Der blir jeg møtt av 1 trett og 2 meeeget medtatte og fyllesyke menn, som
forhåpentligvis har lært at Man ALDRI går på fylla dagen før du skal ut i
storm og åpent hav…Guttene vil ha gruppekos, noe som for øyeblikket ikke
tiltaler meg så veldig, men jeg må til pers . Jeg får deretter beskjed om å
komme frem i byssa hvor shian serverte karamellpudding, potetgull og cola .
Guttene hadde også kjøpt meg to pakker inneholdende 1 stk. lekepistol og en
pusurfilm.. For øvrig så var hele mannskapet iført bursdagshatter… ,,, Vel
om bord igjen så følte jeg meg som en deltager i bigbrother som hadde blitt
stemt inn i huset igjen…


Vi diskuterte om vi skulle gå i land i florø og handle men kapteinen tok
kommandoen og satte kursen mot bergen umiddelbart.. Jeg sendte unge lovende
Johansen til en velfortjent kvil i lugaren og ba knut holde seg våken sammen
med meg så lenge som mulig….


Klokken var 20 00 på kvelden når jeg satte kursen sørover, og hadde kun 2
timer til mørket ville legge seg over oss… 



Jeg bestemte meg for å prøve å nå Bergen i løpet av natten… i begynnelsen
gikk det greit nedover i den indre leia… men kom ganske raskt ut i åpent hav
igjen når vi begynte passeringen av stavfjorden. Guttene sov som små barn,
og knut lignet mer og mer som mister bean , der han stod fremme i
styrehuset og prøvde å holde øynene åpne..


Jeg ga knut lov til å ta seg en hvil i sofaen i styrehuset og satt i ensom
majestet hele veien over fjorden og inn i sikrere farvann inn til askvoll..


Jeg passerte etter hvert åfjorden, og kom inn i de trange passasjene nede
ved sula, rett før sognefjorden.


Jeg passerer en liten holme, og ser på radaren at eg skal inn gjennom ett
meeeeeeeeeget trangt smug, hvor jeg gjør meg selv oppmerksom på at det
ligger en stor holme midt i passasjen..

Jeg runder fjellveggen i det ca 200 meter smale smuget, da jeg oppdager at
holmen beveger seg på radaren.. jeg roper på mannskapet, og gutta kommer
stormende opp i samme øyeblikk som ett enormt lys åpenbærer seg midt i mot
oss….knut besvimer og går rett i dørken samtidig som han roper ” JEG ER IKKE
KLAR ENNÅ !!! JEG ER FOR UNG !!! ”. Shian legger seg ned på kne og brøler ut
noe som ligner på allah akcbar…. Alf har fortsatt øynene fulle av søvn og
spør meg om jeg har sett filmen ”imperiet kommer tilbake” , noe jeg kan
bekrefte…. Jeg slår full bakk, og legger oss helt stille, vi går ut på dekk
og ser rett opp på ikke mindre enn et14 etasjer stort cruiseskip … jeg
forklarer shian at det er ett skip, ca slik som danskebåten for at han skal
forstå at det ikke er himmelen som hadde kommet for å hente ham.. knut
ligger i svime på dørken, mens 1. styrmannen mumler noe om at det sikkert er
en eller annen form for taxfree på denne båten, om vi bare hadde kommet oss
opp….


Fortsettelse følger

Jeg klarer etter en stund å roe ned guttene, og ikke minst få liv i knut
igjen… han åpner øynene forsiktig, reiser seg opp og titter ut gjennom
vinduet , og faller besvimt til gulvet igjen med ordene.. TA HELLER SHIAN..
.. vi lar knut ligge, mens vi ser bakenden på skipet forsvinne rundt neste
nes, og vi ligger igjen i mørket. Stemningen i styrehuset er rar og
trykkende og alt rundt oss er mørkt og stille.. vi hører at knut begynner å
våkne til live igjen . han reiser seg opp , ser seg rundt og spør ” har vi
havnet i helvete no alf?” jepp svarer alf og smiler.. vi legger knut på
sofaen i styrehuset mens vi forklarer ham at det verken var jesus eller
satan vi hadde truffet på, men at det heeeeeelt sikkert var en ufo, og at vi
hadde kontaktet houston mens han var borte for å få bekreftet vår teori,
alf fortalte ham at han hadde sett en skapning i døren som minnet meget om
lygrå som sitter i bomstasjonen på føyno, og da bare MÅTTE det være en ufo…


¨

Jeg setter rolig kursen videre gjennom det smale smuget, og setter kursen
mot sognefjorden stemningen i styrehuset er meget spesiell.. knut ligger
blek på sofaen mens shian og alf holder på å drepe seg av innestengt latter.
Jeg sender guttene til køys igjen og fortsetter turen over sognefjorden med
knut snorkende på sofaen i styrehuset.. jeg bestemmer meg for å være litt
snill med knut når han våkner opp igjen, jeg er ikke sikker på hvor mye mer
psykisk påkjenning denne unge mannen tåler før han tilter fullstendig….


Jeg legger meg helt på styrbordside av sognesjøen i le av ytre sula, og
klarer på denne måten å manøvrere meg trygt og godt inn og over sognefjorden
og går indre leia inn mot Eivindvik i Nordhordland . mannskapet mitt sover
og jeg legger kursen inn mot mongstad . Jeg kjenner at jeg begynner å bli
trett selv og starter jobben med å finne en havn hvor vi kan legge oss for
noen velfortjente timer med søvn.. rett nok er det bare 3 timer til bergen
havn, men med tanke på at båten har gått nesten i ett kjør helt fra Ørsta i
løpet av de siste 24 timene, så finner jeg det ikke ansvarlig å gå noe
særlig lenger med tanke på at jeg nå kun kjører etter gps, radar og
ekkolodd… mine to øyne er ganske trette da jeg kommer opp og får
oljeraffineriet Mongstad på babord side… samtidig så ser jeg igjen en
pitteliten flekk på radaren som ikke finnes på kartet… Jeg får liv i knut ,
som styrter opp av sofaen og ut på dekk.. han står fremme og ser i kikkerten
samtidig som han roper at ”DET ER NOE STORT NOE MIDT I SJØEN RETT FORAN OSS
” jeg svarer bekreftende at” det er derfor jeg vekket deg opp , for å
prøve å identifisere HVA som befinner seg rett foran oss !!” Knut kommer
tilbake og sier forsiktig til meg at det ligner på et block watne hus i 2
etasjer… uten lanterner verken foran eller på sidene.. jeg legger skipet
vårt stille, og går ut sammen med knut og der vi står så kan vi sammen bare
bøye oss i støvet og nikke bekreftende til hverandre at det kan ligne på noe
slikt… Det ligger et hus midt i sjøen rett foran oss. Jeg sjekker gps, kart
og kan ikke finne noen øy her ute hvor man skal kunne bygge noen hus av
denne størrelse.. jeg bestemmer meg for å gå på sakte fart forover. Med
fulle lanterner kjører vi nærmere og nærmere mens jeg prøver å kontakte
fartøyet med beskjed om å gå til styrbord.. Jeg får plutselig svar om at vi
må komme oss til helvete vekk fra oppdrettsanlegget, før vi raserer hele
neste års yngel…


Jeg slår full bakk, og returnerer tilbake til innløpet av fjorden hvor jeg
nå går på babord side av blåsende med de blinkende lysene som jeg ikke hadde
lagt merke til tidligere…


Jeg passerer da igjen mongstad på babord, og fiskeoppdrettsannlegget på
styrbord side….. På kartet ser jeg ingen hindringer lenger, og setter
kursen mot kilstraumen for å komme inn i vikaosen…

Kilstraumen viser seg å være en ganske smal affære under en forholdsvis høy
bru… jeg legger meg helt styrbord i leia, manøvrerer svakt babord og
deretter babord igjen.. jeg ser at det koker litt i strømmen, og gir derfor
”full gass” på skipet for å komme meg igjennom.. det skjer ikke… Midt
under brua tar strømmen fast i båten og slynger meg over hundre grader mot
babord.. jeg slår full bakk på venstre motor og full fart frem på høyre
motor for å komme meg ut av strømmen og tilbake til utgangspunktet..
samtidig som dette skjer kommer Alf stormende opp fra byssa og sier at han
ikke liker å være på tivoli….


Shian kommer også løpende til fra akterlugaren, mens knut blir stående og se
på oss alle sammen og si ” dette har jeg ingenting med…” Jeg og 1.
styrmannen konfererer litt om hvordan vi skal komme oss gjennom strømmen med
helsen, mannskapet og ikke minst skipet i behold… vi vurderer først å legge
oss ved en kai i nærheten, men finner fort ut det ikke finnes noen kai i
nærheten.. Jeg velger derfor å ta kommandoen og plasserer 1. styrmannen
ved roret. For å se om alt skrytet om hvordan han har kjørt båter med 2
motorer helt fra han var 13 år gammel, og at han kan gjøre det meste i
båt..selv i blinde… vi innformerer derfor mannskapet om at vi skal prøve å
forsere straumen på nytt.. Shian går med på det på en betingelse.. at han
får med seg knut på en bønnestund på i styrehuset før vi går gjennom…..

Han legger ut to tepper etter hverandre, plasserer knut på alle fire midt på
gulvet, og seg selv rett foran knut… jeg og styrmannen står og ser litt
mistroisk til scenariet som utspiller seg rett foran øynene våre. Der shian
står på alle 4 fremst og knut på alle 4 rett bak ham med ansiktet langt oppe
i rumpa hans… Shian slipper en bønne, og forteller ledelsen at bønnestunden
er over for denne gang, mens knut stormer ut på dekk for å få frisk luft…
han presterer å igjen snuble på det glatte teakdekket og havner i sjøen med
ett plask, og dermed er redningsaksjon nr 7 ett faktum.. vi fisker opp knut
igjen, og får han inn varmen igjen mens shian står og spør om vi tror hans
bønner ble hørte ?? det kan vi bekrefte alle mann der vi står ute på dekk
og nyter den friske luften…. 


Etter en rask utlufting setter vi på nytt kursen mot kilstraumen hvor alf
går rett på for halv maskin . vi kjenner at straumen river i båten når alf
gir full pinne og styrer oss rett gjennom denne farlige straumen..


Vel innenfor bestemmer vi oss for å gå til nærmeste havn for å få oss noen
timer søvn før vi ankommer Bergen..

Vel fortøyd kaster jeg shian ut av rederlugaren og ber ham om å gå å legge
seg på gulvet i styrehuset, hvoretter jeg sovner som en stein …….


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar