TTER KRIGEN BEGYNNER PROBLEMENE !!!
Skilsmisser, alkohol/tablettmisbruk og agressivitet. dette er hva som venter mange av soldatene som kommer tilbake fra afganistan og andre missioner
Den som har kommet hjem fra en krig har ett stort behov for å bearbeide sine opplevelser, HAN,(oftest er det en han) kan sitte i timesvis og repetere og snakke om samme sak, han snakker og snakker, hendelser og scenarioer tas opp og opp igjen.. helt til noen sier" JAJA, men nå er du jo hjemme!!! de orker ikke , klarer ikke å høre på deg til evig tid.
Norge var kanskje litt trege med å sette igang debriefen av soldatene, men har gjort en enorm innsats i de senere år, når de så behovet for bosteder, møteplasser for sine sønner og døtre av Norge som returnerte fra Bosnia, Irak, Libanon og Afganistan. Grunnen er at veldig mange har store problemer med å legge opplevelsene fra krigen bak seg og ta tak i hverdagen med familie og jobb. Mange av mine venner og kolleger sliter med problemer resten av livet, de fleste har forskjellig oppfattelse av hva som var farlig og hva som skremte dem og hva som kanskje uttløste posttraumatisk stressyndrom.
Jeg har selv opplevd mye på nært hold og har mange nære venner som har sine historier. De fleste historiene blir aldri fortalt fordi veldig mange av soldatene ikke klarer å leve med minnene. Tenk deg en 19 år gammel soldat med en romantisert drøm om hva krig var for noe. La oss gå tilbake til 1993 Balkan... Krigen pågår for fullt, en person er med i en gruppe som var stasionert mellom de muslimske og serbiske styrkene i kroatia. LIK utveksles mellom de to sidene. hva gjør det med ett 19 år gammelt "barnesinn" tenk deg å måtte stå med hendene mot veggen å ha ryggen vendt mot en serbisk offiser med ett våpen i ryggen en hel dag, du er fanget av serbisk spesialmilis. Nå dør jeg tenker du...En slik hendelse gjør noe med deg, du kommer ikke tilbake til livet med ett knips etter en slik påkjenning. Du klarer heller ikke å snakke om hendelsen fordi ingen andre er istand til å skjønne hva som skjedde, hva akkurat du følte, hvordan DU reagerte. Dagen etterpå blir posten du er satt til å vokte beskutt.. da blir man ikke like redd, for da handler man på autopilot og får ikke tid til å bli redd fordi det skjer så plutselig.
Mange får lydallergi, blir nervøse av høye lyder, de våkner av en dør, skvetter om en dør smeller igjen, blir urolige. Mange søker seg tilbake til de utrygge, jeg har en venn som brukte å sove ved siden av en generator gjennom 3 kontigenter. han får ikke sove i dag uten at tv,n står på.
De fleste kommer hjem og kjenner i løpet av 3 mnd utferdstrangen mot det usikre igjen. oftes så blir det med tanken. . veldig vanlig er det av i løpet av 1.5 år etter hjemkomst så begynner problemene å gjøre seg gjeldende, man blir aggresiv, overreagerer i situasjoner som man opplever som pressede eller stressende, derfor havner man gjerne i bråk på jobben , i forholdet, i forholdet til andre mennesker, Man blir mer og mer apatiske foran pc,n.,. Jeg snakker om mennesker som har historier som ligger 18 år tilbake i tid og likevel ikke kommer videre. tiden leger alle sår sier det, det gjelder de fysiske, ikke de psykiske
PTSD er som en nær venn av meg nylig skrev på en side vi er medlemmer av : PTSD is a response by normal people to an abnormal situation!.. posttraumatisk stress kan utløses straks etter en opplevelse, eller lang tid senere, en bagatell er ofte den utløsende faktoren.
Heldigvis så har De Norske styrkene etablert en meget sterk kompetanse på PTSD de siste årene, og jeg føler meg trygg på at soldater som nå kommer tilbake fra afganistan får hjelpen de trenger. Kanskje en av grunnene til at jeg fler meg tryggere nå , er at man også blir forberedt over lang tid FØR man skal ut på oppdrag.
Mange får hjelp av tjenesten, noen trenger kun 3 timer for å komme seg gjennom krisen, mens andre aldri kommer seg på overflaten igjen. (de som har trengt lengst tid , er de som har måttet være passive til farlige og ubehagelige situasjoner der de ikke har fått lov til å gripe inn..)
En av de sakene jeg ser på som ett problem i behandlingen PT er at veldig mange som kanskje ønsker seg tilbake på tross av sine problemer ikke tør å gå til den millitære ekspertisen fordi de er redde for at den informasjonen som blir gitt til det millitære personellet skal kunne bli brukt mot dem og gjøre dem tjenesteudyktige. De er redde for at taushetsplikten fungerer bare på utsiden. dette er såklart feil, da en millitærpsykolog har samme etiske regler som en privatpraktiserende, ( samtidig som han har en mye større nærhet til problemet) likevel så velger 8 av 10 tidligere soldater å oppsøke private psykologer for å få hjelp.
Jeg ønsker ikke å forholde meg til norske tall når det gjelder statistikk på selvmord i ettertid, da dette ligger litt for nær meg, men om man ser på danmark så begikk faktisk 18 personer i en bataljon med 900 mann som tjenestegjorde på Balkan selvmord. Bare de siste 2 og et halvt årene har 11 danske soldater tatt sitt eget liv, Den eneste fellesnevneren i samholdet er den du har med soldatkompisene, men den finnes ikke lenger etter at oppdraget er over, mange blir gående alene og trakke , tankene flyter vilt, du slutter å åpne posten, du flytter inn i en hytte i skogen, du får ikke sove om natten, du klarer ikke å gå på jobben, du får alkoholproblemer, forhold og livet rakner i sømmene og du føler at du kom hjem til ett tomrom.
En venn av megfra en svensk avdeling ble den 11 november for noen få år siden truffet av en vegbombe, og våknet av at bilen lå på hodet , alle 4 i bilen bl alvorlig skadet, han fortalte meg at han husket lyden av kompisen hørtes ut som han ikke lenger pustet, smertene i hoften, helikopterlyden og noen uklare bilder fra syketransporten hjem til sverige , ved den minste bevegelse gjorde det vondt.. deretter ble det operasjoner og lang rehabilitering. Veg bomben gjorde at min venn ikke fikk noen avslutning på sitt opphold i afganistan, de ble ikke med på debriefingen. da havnet på svensk sykehus, forsvaret tok seg av familien så de kunne komme opp og besøke ham , men deretter var han en løs fugl igjen, han måtte slåss mot den svenske versjonen av NAV som mente han ikke hadde rett på sykepenger mer enn en mnd. det er en jævelig forskjell mellom å bli frisk i foten etter å ha fallt i skibakken, enn å måtte komme seg etter en slik opplevelse som han gikk gjennom. når han var ute av sykehuset hadde han kun seg selv, han sa at han fortsatt føler det ubehagelig å kjøre forbi biler som står rart parkerte, han vil ikke kjøre for nær ( hver halvmeter bort fra en vegbombe kan redde liv) I etterkant har de nå på eget initiativ møtt hverandre i hele gruppen på totalt 8 mann som kjørte i kolonnen . på den måten har de fått fyllt opp hukommelsen og fått en felles historie om hva som egentlig skjedde.. på den måten så kom de i allefall nærmere en avsluttning.., men fortsatt så vokner han om natten og hyperventilerer , blir liggende våken, og tenker på det som skjedde.
Mitt forslag er å åpne opp igjen de gamle veteranhjemmene slik at soldatene har ett annet sted enn kun facebook å møtes, få samkjørt historier fylle igjen hull i hukommelsen og få kjenne på samholdet som de hadde under tjeneste ute i verden..
Her hjemme så har vi en del ildsjeler som gjør veldig mye for andre soldater på eget initiativ uten støtte fr andre enn hverandre, bla denne siden er en av dem :
La oss idag slå ring om desse menneskene som har gjort og gjør tjeneste for fred. Dette er stolte menn som har både tapt og mistet sitt liv i tjeneste for våre styrker
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar